Sånne som oss – tanker omkring Helgelandssykehuset

Av
DEL

MeningerJeg gjør med engang oppmerksom på at alt det som er skrevet i dette innlegget, har sitt utgangspunkt i at det er bestemt at det kun skal bygges ett stort Akuttsykehus for hele Helgeland. Dersom andre modeller velges, så gjelder andre regler.

Vi som bor på Helgeland har ikke kunnet unngå å bli opptatt og preget av det som for tiden skjer omring Helgelandssykehuset. Som kjent for de fleste går dagens forslag ut på å legge ett stort akuttsykehus til Mo I Rana.

Det er svært mange grunner til allerede nå å kunne fastslå at dette aldri vil bli en realitet. Og det er det både faglige, men ikke minst politiske årsaker til. I tillegg har store deler av Helgeland totalt mistet tilliten til den pågående prosessen. Så den bør stoppes midlertidig.

Det er vel strengt tatt bare Rana som tror på den, men tror faktisk det er en god del, også i Rana, som ikke liker det som nå skjer på Helgeland. Når det gjelder meg selv, så venter jeg bare på at erkjennelsen av at ett felles Akuttsykehus aldri kommer til å bli bygd på Mo, også skal sige inn over Rana kommune, samt styret i Helgelandssykehuset.

Påstand om rigging

Som før nevnt, store deler av Helgeland har helt mistet troen på denne prosessen. Som mange vet har Herøy kommune akkurat vært gjennom en opprivende rettssak, hvor de ble dømt på akkurat punktet om rigging. Dvs. at det hele var styrt opp mot at en spesiell aktør skulle få oppdraget.

Nå er det svært mange som mener det samme er i ferd med å skje når det gjelder plassering av Helgelandssykehuset. Og bare det at man mistenker slikt, som fort kan vise seg å være korrekt, er uhyrlig. Fordi dette minner om en sammenblanding av roller. Som igjen kan føre til korrupsjonsliknende tilstander. Som ikke hører hjemme i Norge.

I tillegg til at det fører til at man altså legger sykehuset i ytterkanten av Helgeland. Er jo greit å ta med seg at disse påstandene ikke kommer fra nettroll på FB, men reflekterte kommunale tjenestemenn, pressefolk og politikere. Fra flere kommuner.

Pressens rolle

Det er en ting som hele tiden går igjen, og det er at det ser ut til at alle spørsmål kommer i etterkant. Den såkalte Ressursgruppas foreløpige konklusjon kom i begynnelsen av des 2018, så skulle de komme med en endelig konklusjon den 19 mars. På dette tidspunktet var alt de hadde foreslått, samt de 118 høringsnotatene/innsigelsene kjent og innholdet i alt burde vært saumfart av pressen.

Når så en stotrende og helt åpenbar lite komfortabel Torgersen, som ser ut som en skolegutt som har jukset til tentamen, for dette er ikke eksamen, står fram og forteller at han ikke har hatt tid til å lese gjennom alle innsigelsene mot sin egen tentamen, så var dette rett og slett en gavepakke til journalistene, men også de strøk til tentamen.

 For på dette tidspunktet burde de kunne alt om de høringsutkast og innsigelser som forelå og konfrontert han med dette. For øvrig helt utrolig at det var Ressursgruppa som gjennomgikk disse innsigelsene. Dette burde styret ha gjort og konfrontert gruppa med.

Så er jo spørsmålet om hva en egentlig kan kreve av journalister i lokalavisene. Her foreligger det et stort antall rapporter og innsigelser som må gjennomgås og kontrolleres. Så mye at høringstiden for innsigelsene i sannhetens navn var uforsvarlig kort. For alle parter.

 Det spørs om ikke dette bør være en høyst interessant sak for grundigere gransking fra media med store ressurser. F.eks. NRK, med Brennpunkt, VG, Dagens Næringsliv eller Dagbladet. Spesielt med bakgrunn i det som er i ferd med å skje på Nordvestlandet. Så vidt jeg vet var det stor interesse fra DN når det gjaldt herøysaken. Denne er enda større. Og like prinsipiell.

Nå tyder mye på at det er større og større misnøye ute og går, og ikke bare her på Helgeland. Og det er vel ingen stor spådom at dette blir en viktig sak i de kommende to valg. Både her på Helgeland og i andre deler av landet.

Politikernes roller

Hva de lokale politiske partiene mener, er så selvsagt, at det ikke er så interessant, men mangelen på en politisk høvding på Helgeland, er øredøvende. Waage kunne framstått som et lite emne om han hadde slått i bordet i desember og framholdt Ranas prinsipielle holdning, men også han inntok den kommunale nessekongens rolle og forsvarte sitt revir, og dett var dett.

Det samme gjelder også for viktige politikere i store partier på Fylkestinget i Nordland. Tausheten er øredøvende. Når man må ha Arne O Holm til å skrive en «bli kjent med» artikkel om Bjørnar Skjæran, leder i Nordland Arbeiderparti, for at vi skal vite hvem han er, så skurrer det. Er faktisk ikke vi som skal bli kjent med han. Det er han som skal ut og bli kjent med oss. Det er å være politiker. Og jo høyere du satser, jo viktigere er det at du også behersker denne viktige delen av jobben.

Det samme gjelder for så vidt også Høyres Grethe Monica Fjærvoll. Jeg er sikker på at begge disse to er mer enn ok og dyktige personer. Ellers ville de neppe nådd dit de har nådd. Men som viktige regionale politikere, er de bortimot ukjent for den jevne velger. Det bør være et stort tankekors for dem selv. De kunne like godt vært byråsjefer i et eller annet departement. Alle, i alle departementer, vet hvem de er. Ingen andre. De er kun en del av den indre krets.

Så når det gjelder våre regionale politiske partier og da først og fremst Høyre og Arbeiderpartiet, så tro ikke til at dere slipper unna. Det gjør dere selvsagt ikke. Dere kan ikke slippe unna med å ikke ha en mening om den viktigste regionale saken på Helgeland på flere tiår. Og helse er til slutt pasienter, mange arbeidsplasser og storpolitikk. Foretak eller ei.

Nå er det slik at det ikke er partiene som setter dagsorden når det gjelder hvilke temaer som skal tas opp i kommende valg til kommuner og fylkesting. Den dagsorden er det vi som setter. Og jeg kan garantere at Helgelandssykehuset blir et (hett) tema. Dersom dere i ledelsen i Nordland AP og Høyre ikke har satt dere skikkelig inn i denne saken, så anbefaler jeg at dere gjør det raskest mulig.

Samtidig er det på sin plass å be dere være svært så obs på hvem dere snakker med og hvor dere henter informasjon. Og skulle dere per i dag ha bindinger til et eller annet sted på Helgeland, så bør dere snarest kvitte dere med disse. Denne saken gjelder hele Helgeland.

For den av dere to store som kommer først på banen, er vinneren. Den andre kommer diltende etter. Og vi legger merke til slikt. Arbeiderpartiet har jo landsmøte nå. Tror kanskje det vil være (svært) nyttig å lytte til noen ordførere fra Nordvestlandet der. For de vil garantert høre fra seg. Og da er det jo å håpe at AP i Nordland forstår at de på banen fortest mulig. Og det samme gjelder for Høyre.

For årsaken til denne elendigheten, er rett og slett et politisk forarbeide som ikke står til troende da de gikk inn for ETT stort akutt sykehus på Helgeland. At ikke en av våre ordførere så hva dette kunne føre til, er nesten ikke til å tro. Og nå står vi midt opp i møkka. Og muligens trenger vi hjelp utenfra for å komme oss ut av den. Ja, sannsynligvis må vi ha hjelp.

Den såkalte aksen

Jeg skal ikke prosedere hvilken endelig framtidig sykehusstruktur vi skal ha på Helgeland, men jeg fastholder at dersom det virkelig skal være slik at vi kun skal ha ett stort (lite) akuttsykehus på Helgeland, så kommer det aldri til å bli bygd på Mo. Årsaken(e) skal jeg komme tilbake til.

Jeg bor selv i Sandnessjøen og da burde jeg vel stått på barrikadene for vårt sykehus. Det gjør jeg for så vidt, men jeg innser også at å legge ett stort akuttsykehus til Sandnessjøen, neppe vil være akseptabelt for Rana-samfunnet. Og jeg forstår dem, selv om Sandnessjøen nok er langt mer akseptabelt og langt bedre for resten av Helgeland. Dvs. unntatt Rana og deler av Hemnes.

En skal også ta hensyn til Grane, Hattfjelldal og ikke minst Vefsn. Med sine sykehusansatte. For dette gjelder ikke bare pasienter. Det tør jeg å si, selv om andre tier.       

Dette er det jo på langt nær bare meg som har innsett. Dermed kom den berømte aksen inn i bildet. Eller leirmyra, som de største motstanderne så foraktelig velger å kalle den. Enten de nå bor på Mo eller i Sandnessjøen. Så vidt meg bekjent, så lå det en stor militærleir der i flere tiår. Uten at jeg har hørt om en eneste soldat som kom skliende nedover bakkene i et hav av leire.

Så for meg framstår denne aksen nå som det eneste akseptable stedet for ett felles stort Akutt sykehus. Om det skal ligge i Drevja eller på Tovåsen, spiller ingen rolle for meg, men jeg vil tro Drevja er mest akseptabelt for alle. Er det forhold som tilsier at det bør ligge på yttersiden av fjellet, så gjerne for meg. Og gjerne på Leines om alle aksepterer dette.

Dette er jo løsninger som er valgt flere andre steder. F.eks. Møre, Innlandet og Østfold. Så noe nytt vil det ikke være. På Helgeland vil det ha store, helt åpenbare fordeler. Faktisk er det slik at om en plasserer et sykehus der, så får en følgende fordeler.

  • Samtlige ansatte som i dag jobber ved alle 3 sykehusene kan fortsette å bo der de bor og jobbe ved det nye sykehuset. Noe alle kommunene tjener på.
  • Vi får et nytt og meget framtidsrettet sykehus. I nye framtidsrettede bygninger.
  • Vi får ett felles bo og arbeidsområde som kan omfatte Rana, Hemnes, Vefsn, Leirfjord og Alstahaug. Ja vi kan nok plusse på Dønna, Grane, Herøy og Hattfjelldal også.
  • Infrastrukturen mellom de 3 byene vil bli betraktelig forbedret. Med langt hyppigere tog og bussavganger. Det vil bli en helt ny verden på dette feltet.
  • Hensynet til dem som bor langt i sør, langt inne i landet og ute i øyene, samt nord på Helgeland blir godt ivaretatt.
  • Fortgang i utbyggingen av infrastrukturen mot søndre del av Helgeland. Både langs kyst og innland.
  • Desidert lettest å rekruttere personell til et slikt sykehus. Fordi de fleste fortsatt kan bo og leve der de bor i dag. De fleste kan dermed rekrutteres lokalt.
  • En ny æra for, spesielt Leirfjord kommune, men også for framtiden og framtidig samarbeide på Helgeland. Noe vi virkelig trenger.

Sannheter – og tvilsomme sannheter

Det påstås at det blir lettere å rekruttere til Mo i Rana. Jeg vil påstå det motsatte. Det vil bli desidert verst å rekruttere dit. Rett og slett fordi det store antall nyansatte en trenger, det er ikke leger, men sykepleiere. Og sykepleiere som er vel etablerte i Sandnessjøen eller i Mosjøen, vil ikke flytte eller pendle til Mo.

Dermed må alle disse skaffes utenfra. En formidabel jobb. Selvsagt vil det også by på utfordringer i f.eks. i Sandnessjøen, men ikke på langt nær i samme grad. Det dras også fram at det er en økning på 85 i antall innbyggere på Mo, mens det er tilvarende nedgang på resten av Helgeland. Dette vil selvsagt endre seg dramatisk der et nytt sykehus legges. Så hvorfor en i det hele tatt nevner slikt, forstår ikke jeg.

Det vil også ha en stor effekt på skoler, dagligvare, barnehager, servicetjenester osv. osv. om det kommer et stort sykehus. Så vi skal nok klare å framskaffe nye jobber til nye innbyggere, uansett hvor sykehuset havner. Man kunne også nevne at slike ting som at topografi, avstander, utfordringer med forskjellige klimasoner osv. ser ut til å tones ned til ingenting om det taler mot Mo.

Må også nevne at akuttjenesten ved et sykehus ikke er til for skipsuhell, oljeinstallasjoner, tungindustri på Mo osv. I så fall kan vi bare legge ned Alumiumsverket i Mosjøen, industrien i Glomfjord, en rekke steder på Vestlandet osv. Akutt tjenesten er til for de daglige små katastrofer og hendelser. Ved større ulykker samarbeider mange sykehus.

Politiske uhyrligheter

Etter krigen har Ranasamfunnet betydd mye for Helgeland og resten av Helgeland har alltid bidratt med mye arbeidskraft til Mo i Rana. Så Helgeland har også betydd mye for Rana. Og hele Helgeland har hatt glede av dette. Ja, om du bor på Mo og har giddet å lese alt dette, så er det vel ikke så usannsynlig at ditt opphav er et eller annet sted på Helgelandskysten.

Sånn er det også i dag. I dag har Rana en svært god industripark, med mange ansatte. Kan jo nevne at mange av disse firmaene er helt avhengig av sine kunder på kysten av, blant annet, Helgeland. De leverer gode produkter og de har gode kunder. Og som alltid. Det er langt lettere for en kunde å skifte leverandør. Enn det er for en leverandør å skifte kunde.

Forholdet mellom Rana og staten har siden krigens dager vært tett. Og staten har bidratt med svært mye. I form av jernverk, koksverk, Nrks lisenskontor, Nasjonalbiblioteket og omstillingspakker når det gikk galt. For Ranas historie er også en historie om opp og nedturer. Akkurat nå er det opptur, men den er ikke så stor av man behøver å være hovmodig. Ting skjer svært fort.

Dersom Statens neste satsing på Ranasamfunnet skal være å bygge opp et nytt stort sykehus der, som fører til følgende, er det, etter min mening, politiske uhyrligheter. Og det er politiske uhyrligheter fordi det finnes langt bedre løsninger.

  • At akuttpasienter som bor i Sømna, Bindal, Brønnøy, Vega, Vevelstad, Herøy, Dønna, Alstahaug, Grane, Hattfjelldal, Vefsn og Leirfjord får et vesentlig dårligere føde og akutt tilbud enn i dag. For det er ingen tvil om at så skjer. Det er en politisk uhyrlighet.
  • Dette sykehuset truer Helse Nords motto: «Pasientene skal bli møtt med rett kompetanse til rett tid og foretrekke undersøkelse og behandling i Helse Nord. Helse i Nord der vi bor» Sitat slutt.
  • Ingen tvil om at ett felles sykehus, plassert i Mo I Rana, truer mange av disse punktene. Ikke minst i faren for pasientflukt, men også punktet rett kompetanse til rett tid er i stor fare. Det gjør Mo til en politisk og faglig umulighet.
  • At et slikt sykehus skal medføre en total rasering av samfunnet Sandnessjøen, samt delvis det samme i Mosjøen. Det er en politisk uhyrlighet av slike dimensjoner at det vil gå flere generasjoner før det blir glemt. Samtidig gjør det også en slik plassering til en politisk umulighet.
  • En trenger IKKE en samfunnsanalyse for å forstå at det er nettopp dette som skjer, men det skal ikke forundre meg om det kommer en som spår noe annet. Da er skandalen helt komplett.

Sånne som oss

Denne sangen, skrevet og sunget av Henning Kvitnes, er som skrevet til alle oss som bor og lever på Helgeland. Vi trenger hverandre og det gjelder også dem som bor i Rana kommune. Som etter hvert viste seg å være egget som mange mener inneholdt en gjøkunge.

 Og som de dermed opplever som en trussel mot egne samfunn. Rettferdig eller ei. Vi blir jo kalt «Lille Balkan» i Samferdselsdepartementet. Da regner jeg med at Rana er Serbia, men altså dog en del av Balkan, og vi de andre er småstatene rundt om.

Som det jo har gått bra med. I større og mindre grad. Er jo samtidig verdt å minne om hvordan det gikk til slutt på Balkan.

Jeg mener vi har et gjensidig avhengighetsforhold og nå er det virkelig tid for et kompromiss. Hvor alle må gi og ta litt. Etter min mening er det altså slik at ser en på hele Helgeland, så er vi desidert best tjent med at det bygges et nytt akuttsykehus på aksen mellom Mosjøen og Sandnessjøen. Å opprettholde dagens forslag vil derimot være totalt ødeleggende for Helgeland som helhet i generasjoner framover.

DET VIL VÆRE EN SÅ STOR POLITISK UHYRLIGHET AT DET OGSÅ ER EN POLITISK UMULIGHET.

Så jeg ber derfor om at ordførerne i Rana, Vefsn, Leirfjord og Alstahaug samt styret i Helgelandssykehuset møtes og blir enige om et kompromiss. Til glede for hele Helgeland.

Og klarer de ikke det/ vil ikke det, så bør de ansvarlige stoppe hele prosessen inntil videre. Så fort som mulig.

Og klarer ikke vi på Helgeland å bli enige, så har jeg følgende forslag til Helse Nord/ Bent Høye.

Forslag til alternativ løsning

Mitt alternative forslag er at vi i år kun ber om en underskrift fra Bent Høye og det er at Helgelandssykehuset som helseforetak straks legges ned og legges inn under Nordlandssykehuset. Det gjøres ingenting med dagens tre sykehus på Helgeland foreløpig. En slikt vedtak kan gjennomføres på dagen, om så er nødvendig. Er allerede gjort med Finnmarkssykehuset. Som er lagt under UNN. Og det haster når det gjelder Helgeland. Jo før jo bedre for alle oss som bor på Helgeland. Og dette forslaget er for å hindre at det gjøres en generaltabbe i plassering av sykehuset.

Da får vi samlet hele Nordland, unntatt Narvik, under en administrasjon. Og sykehusstrukturen for hele fylket kan sees under ett. Egentlig er dette bare å framskynde en prosess som allikevel vil ende opp på denne måten til slutt. Fordelen med å gjøre dette er helt åpenbare. Vi vil unngå en svært opprivende strid på Helgeland. Som vil komme til å prege regionen i flere tiår framover.

Min påstand er, som sagt før, at Helgelandssykehuset uansett blir et kortvarig helseforetak. Spesielt om det ender opp med ett stort sykehus. Da er det bedre å hoppe i det, enn å krype i det. Bakdelen for Rana, er jo at da blir jo Bodø Serbia, men det kan vi alle leve med.

Even Skagen

Sandnessjøværing med sans for løsninger for hele Helgeland

Artikkeltags