Gå til sidens hovedinnhold

"Så er jeg vel per definisjon en frossenpinn, men når kulda kommer så blir jeg en skikkelig tørrpinn også"

Artikkelen er over 4 år gammel

Jeg skikkelig hater kulde. Når sprengkulda står på som verst går jeg bokstavelig talt ned for telling. Jo da, jeg er nordlending og er godt vant til den tiden av året vi nå har gått inn i. Men det betyr ikke at jeg liker det, og jeg lurer på når jeg skal merke noe til alle disse klimaendringene alle snakker om.

Jeg tror faktisk aldri at jeg har likt kulde. Da jeg var liten hadde jeg kuldeallergi, og så vidt jeg vet er jeg den eneste i landet som er diagnostisert med det samme i voksen alder. Ikke verst med tanke på at det er en barnesykdom, men likevel ikke noe å skrive på CV-en.

For en kort tid tilbake kom sesongens første kuldebølge over oss, med temperaturer på under 20 minusgrader. Det er kaldt det. Og i det jeg skriver dette ligger temperaturen på stødige 15 minus. Da frister det ikke å noe særlig å bevege seg utendørs, og når jeg tenker meg om burde jeg nok ikke gjøre det heller av sikkerhetsmessige hensyn heller. Jeg har nemlig lært at de minste ungene ikke skal være ute når det er under ti minus, og siden jeg sliter med de samme sykdommene som dem, antar jeg denne regelen gjelder for meg også.

Om jeg likevel skulle være så dum å friste skjebnen en stakket stund, så gjør jo et annet spørsmål seg gjeldende: Hvorfor? Hva i alle dager er det man kan gjøre ute på dager som dette?

Misforstå meg rett, jeg takler vinteren helt fint. Selv om jeg mildt sagt ikke er den ivrigste skiløperen eller slalåmkjøreren i fylket, kan det jo faktisk være morsomt å leke i snøen fra tid til annen. Men det går jo heller ikke an når sprengkulda får bestemme, da er jo snøen så hard at man risikerer bruddskader i forsøket på å klappe sammen en snøball. Ikke kan jeg base samboeren heller uten at hun får en høyst ufrivillig ansiktspeeling, og det blir ikke det samme når man må leie gravemaskin for å lage snøhule til ungene. Og kom ikke her å si at det er friskt og deilig når frostrosene etser seg fast i kinnene, neseborene limer seg sammen og halsen snurpes i hop for hvert eneste åndedrag.

Det er dessuten ikke bare utendørs sprengkulda setter sine spor. Inne i den gode, varme stua merkes det godt når varmepumpa må ta noen velfortjente pauser etter å ha jobbet på spreng, og selv om vedkubbe etter vedkubbe forsvinner inn i peisen, skal det noe til å holde huset oppvarma når kulda trykker på fra alle kanter. Når ønsket temperatur endelig er nådd, så er det plutselig kveld og da er det bare å brette opp ermene for en ny kamp mot min nemesis fra neste morgen av.

Så er jeg vel per definisjon en frossenpinn, men når kulda kommer så blir jeg en skikkelig tørrpinn også. For det er ingen grenser for hvor mye den litt for lange kroppen min begynner å klø i disse dager, og når jeg vet at slik skal det være i fem-seks måneder til, bekrefter det bare mitt hat mot kulda. Den står ikke på julekortlisten min for å si det sånn!

kulda har likevel ikke greid å ta knekken på meg ennå, og nå blir det heldigvis snart plussgrader med sludd, slaps og kraftig vind igjen. Da skal jeg bruke tiden til å samle nye krefter før vi atter en gang skal måle krefter i ringen.

Kommentarer til denne saken