Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Dagens 30-50 åringer må våkne opp fra tornerosesøvnen!

Annonse fra Sparebank1 Nord-Norge

Mange blir svært overrasket når de forstår realitetene – de tror det må bero på en feil.

Pensjon er kompliserte saker. Det er enkelt å utsette. Mange tenker nok fortsatt at staten fikser opp, og antar at de får rundt 60-70% av lønnen som pensjonist, slik det er for dagens pensjonister. Virkeligheten blir en helt annen for veldig mange, som følge av levealdersjusteringen av pensjonene. En reform som dagens pensjonister ikke er berørt av. De har helt andre pensjonsregler enn dagens arbeidstakere.

Pensjonssmerten vil ikke gå over

Staten har vært nødt til å tenke langsiktig – dette løser seg ikke selv. Bakgrunnen er enkel. Kombinasjonen av en økende andel eldre, høyere gjennomsnittlige pensjoner og færre arbeidstagere bak hver pensjonist har ført til en dramatisk økning i pensjonsutgiftene i folketrygden. Utgiftene til alders-, uføre- og etterlattepensjoner i folketrygden ved en videreføring av det gamle systemet kunne ha blitt doblet fra ni prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien i dag til nær 18 prosent i 2050. Det er ikke bærekraftig.

Dagens 30-50 åringer må påregne et sviende pensjonsnederlag – uten å ta grep

Grepene er flere og er terpet på i media siden pensjonsreformens inntreden. En reform som i 2020 vil bli tilpasset offentlige ansatte. Den mest uheldige miksen er deltidsarbeid og planer om tidlig pensjon. Lav eller ingen sparing i kombinasjon med høy gjeld kan alene resultere i en sviende pensjonstid for de som ikke tar grep. Mye tyder på at du sannsynlig må spare mye mer enn du tror. Mange mener ti prosent av nettolønnen, om du som pensjonist vil unngå at disponibel inntekt blir halvert eller det som verre er dersom du har høy inntekt. Det eneste sikre er at fremtiden på dette området er nokså usikker. Ikke bare komplisert.

Usikkert og komplisert

Å starte eller øke sparing er enkelt og noe av det smarteste du gjør. Er du ung og ikke har startet pensjonssparing enda – er det ingen grunn til panikk. Er du under 34 år er det BSU som gjelder. BSU, med sine 20% statsgaranterte avkastning trumfer alt. Etter det kan du begynne å tenke på pensjon. Hvordan spare til pensjon? Det er ikke så komplisert – og du har mange muligheter:

- Nedbetaling av gjeld

- Banksparing – anbefales for de som har kort tid igjen til planlagt pensjonstid

- Pensjonsspareprodukter (IPS og pensjonskonto)

- Fondssparing

Målt i risiko er det ingenting som slår nedbetaling av gjeld som sparingsform. Det er trygt – og har avkastning på nivå med gjeldsrentene du betaler. Har du lang tid på deg (10-90 år) anbefaler vi høy aksjeandel. Eller 100% aksjeandel, for så å redusere denne gradvis frem mot pensjonsalder (over en 10 årsperiode). Helst kombinert med langsiktig nedbetaling av gjeld. Begge pensjonsspareproduktene har mekanismer som gjør at de tilpasser aksjeandelen automatisk etter hvert som du blir eldre og nærmer deg planlagt pensjonstid. IPS har til og med pene skattefordeler. HUSK – små beløp hver måned har historisk gitt store sparesaldoer over lang tid – både i form av oppspart beløp, men særlig som følge av rentes rente effekten. Taktfast månedlig sparing er derfor sterkt å anbefale.

Det er med sparing som med trening. Det kan være vanskelig å komme i gang. Når man er i gang tenker man gjerne; hvorfor startet jeg ikke før.

Alle spareformene er tilgjengelig bak denne grønne knappen. Det samme er pensjonssimulatoren. Det er svært enkelt. Noen klikk og du er i gang, eller har økt sparingen. Feriepenger og skattepenger kan bidra til en pen kickstart.

Sjekk dine sparemuligheter her

Vi gjør oppmerksom på at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko samt kostnader ved forvaltning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

Redaksjonen i Helgelendingen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet