Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Ruster opp veinettet i Vefsn

Annonse fra Vefsn kommune

Takket være et mindreforbruk i Vefsn kommune blir veiene sakte, men sikkert bedre.

Det er ca 13.400 innbyggere i Vefsn kommune, som har et areal på 1894 km2.

Kommunesenteret ligger i Mosjøen, "Byen midt i Norge". Det bor ca 10.000 innbyggere i Mosjøen, som er en trivelig liten by med mye trehusbebyggelse ved foten av Øyfjellet.

I fjor hadde Vefsn kommune et mindreforbruk på 23,8 millioner etter administrative avsettinger. Politikerne bestemte seg for å bruke nesten 10 millioner av dette på å ruste opp veinettet i kommunen.

– Vi har prøvd å få mest mulig asfalt ut av pengene, sier Christer Amundsen i teknisk drift. nNå i august blir brorparten av innsatsen lagt i Leiraveien på Halsøy, mellom bensinstasjonene. Her fjernes asfalten i tillegg til en halv meter medmasse. Deretter skal det fylles i nye masser, før veien asfalteres.


Disse veiene utbedres

Asfaltering:

Leiraveien

Grågåsveien

Heming Unges vei

Havnegata

Skul-Svends vei

Breimoen

Inger Aufles vei (gang- og sykkelvei)

Grusing:

Langvassveien

Reinfjellveien

Herringbotnveien

Vann, avløp og stikkrenner:

Ærefuglveien

Breimoen

– Vi kan ikke bare asfaltere over dårlige masser. Da vil asfalten sprekke opp i løpet av kort tid. Nå får vi en langt sterkere vei, forklarer Amundsen. Han mener det var på tide at de fikk tatt veien på Halsøy. Behovet er stort også andre steder. Flere plasser er det nesten bare leire under veien. Foran seg har han en smørbrødliste med veier fra hele kommunen som enten skal asfalteres eller oppgruses. En del er de allerede i mål med. 

– Det er mye å ta tak i. Vi har 123 kilometer med grusvei og 75 kilometer med asfalt i kommunen. Dermed er de ekstra millionene kjærkomne for å kunne ta inn noe av etterslepet.

– Dette er sårt tiltrengte midler, som gjør at vi kan ta unna mye i år, men får vi ikke midler hvert år vil etterslepet fortsette å øke, slår Amundsen fast.

Midlene som nå har kommet inn gjør at de kan ligge litt i forkant med vedlikeholdet. Det betyr at de kan ta tak i problemområder før klagene kommer. Det setter også innbyggerne pris på.

– Vei er noe som påvirker alle, uansett om du bor på landsbygda eller i byen.

Amundsen forsikrer om at de har full oversikt over hva som trengs, men det er økonomien som bestemmer hva som kan gjøres og en prioriteringsliste som bestemmer når. Mye av jobben kan dessuten kommunen gjøre selv med både en maskinpark og dyktige folk med god lokalkunnskap.

– Det er en stor ressurs for oss. 

Christer Amundsen på brua ved Luktvatnet, som skal byttes ut.

Det er ikke bare veier som skal oppgraderes. Kommunen bruker også rundt en million på å bygge ny bru på Vasshøvvegen ved Luktvatnet.

– Hele brua skal skiftes ut. Vingene skal forsterkes og nye brukar skal støpes, sier Amundsen.

Han anslår at arbeidet vil ta en måned og Entrepretor, som har fått oppdraget, starter i månedsskiftet august/september. 

Redaksjonen i Helgelendingen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet