Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

(Foto: Foto: Stig Håvard Dirdal)

Om å drømme og leve

Annonse fra Nordland Teater

«Tre Søstre» er høstens storsatsing på Nordland Teater.

Hvor finner man lykken? Er gresset alltid grønnere på den andre siden? Hvordan takle balansen mellom drøm og virkelighet? Dette er noen av de eksistensielle spørsmålene som blir tatt opp i Anton Tsjekhovs «Tre Søstre», som har premiere på Nordland Teater 7. oktober.

Morten Borgersen har satt seg i regissørstolen og jobber for tiden med teksten. Selv om han har sett det flere ganger, og spilt i det selv, så er det mye å sette seg inn i.

– Jeg må lese det og oppdage stykket på nytt. Deretter må jeg finne ut hvordan jeg skal angripe det. Det er i den fasen jeg er nå, sier Borgersen.

Dette er en av de store klassikerne, og dermed er det mange som har satt det opp for han. Borgersen er opptatt av ikke å være en kopi av de oppsetningene han har sett tidligere.  

Morten Borgersen

– For min del henter jeg også mye inspirasjon fra dans og billedkunst, slår han fast.

Selv om «Tre søstre» er skrevet i Russland i 1899, er det mye vi kan relatere til dagens samfunn. Særlig den konstante jakten på lykke og hvordan vi som mennesker strever for å finne et innhold i livene våre. Hvordan skal vi egentlig takle den balansen mellom de drømmene vi har og den virkeligheten vi befinner oss i?

– Det er lett å kjenne seg igjen i. Du ønsker deg alltid noe du ikke har, men vet ikke alltid hva og hvorfor, sier Borgersen.

Stykket er farget av en tid der Russland sto ovenfor store omveltninger, men Borgersen har ingen planer om å legge handlinga til vår tid. Men skuespillerne kommer jo til å bruke sine følelser og erfaringer av idag.

I rollene som de tre søstrene finner vi Ellen Birgitte Winther, Liv Bernhoft Osa og Nina Ellen Ødegård. I tillegg har vi Rune Storsæther Løding, Lena Jacobsen Kvitvik, Even Rasmussen, Duc Mai The, Endre Hellestveit, Anders Dale og Andreas Kolstad i andre roller.

– En fantastisk besetning, slår Borgersen fast.

Ellen Birgitte Winther (Foto: Foto: Siren Høyland Sæther)

Sammen med scenograf Milja Salovaara har Borgersen snakka seg gjennom stykket og funnet en visuell løsning som Salovaara skal jobbe videre med. For regissørens del handler det om å jobbe videre med tekst, handlinger og karakterer, fram til øvingene starter 14. august.

– Da blir det alltid masse forandringer. Det er et fantastisk morsomt arbeid.

Borgersen forelsket seg i stykket da han selv spilte i det på 90-tallet.

– Jeg gjenkjenner bestrebelsen etter en mening og drømmen om noe annet og bedre. Og får man drømmen oppfylt så er det kanskje ikke så bra likevel. Denne sårbarheten vi bærer på sier noe om hvordan vi er som mennesker. Samtidig skal vi ikke slutte å drømme, men noen ganger kan det være at det vi faktisk har kan være godt nok, forklarer han.

Stykket tar for seg de tre søstrene Olga, Masja og Irina som har flyttet til den russiske landsbygda, sammen med broren Andreij. Søstrene trives ikke og lengter tilbake til Moskva. Oppi det hele er det også en kjærlighetshistorie mellom Masja, som er gift, og oberstløytnant Versjinin, som kommer fra nettopp Moskva. Og mellom Irina og baron Tusenbach, og Irina og stabskaptein Soljonyj.

Liv Bernhoft Osa (Foto: Foto: Nationaltheatret)

– Dette er en rik historie om sammensatte mennesker. Alle rollene er like gode og like viktige. Det kan man ikke si om alle skuespill.

Borgersen har selv jobbet i Russland og har en forkjærlighet for det russiske folket.

– I motsetning til oss, som trenger noen glass vin for å kunne snakke sammen, elsker russerne sine filosofiske samtaler. Det er veldig lærerikt, avslutter regissøren. 

Redaksjonen i Helgelendingen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet