Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

(Foto: Foto: Fabrice Milochau)

Klemetspelet gjentar suksessen

Annonse fra Klemetspelet

I 2015 samlet Klemetspelet 3000 publikummere på Jamtjorden i Leirskardalen.

Både i 2013 og 2015 begeistret og imponerte Klemetspelet 3000 publikummere. Nå gjentar de suksessen fra 25. – 27. august.

50 entusiastiske barn, unge og voksne slår seg sammen med profesjonelle skuespillere og musikere, og tar deg med på en reise i Klemets liv. Fargerikt formidla ved hjelp av tekst, musikk, dans og joik.

Forestillingen handler om samen Klemet Persson, som for over 100 år siden levde i Hemnes kommune sammen med familien. Den tar for seg møtet mellom den norske og den samiske kulturen, og alle misforståelser det bringer med seg. 

Anna Åsdell i rollen som Anna. (Foto: Foto: Fabrice Milochau)

Dette er fortellingen om «den fremmede» som kommer fra en kultur og inn i en annen, og møtet med det ukjente. Alle kan trå feil når man møter nye kulturer. Klemetspelet setter lys på hvordan ei tradisjonsrik norsk bygd tar imot en familie som er annerledes enn dem selv.

Klemet, kona Anna og ungene blir av de fleste i bygda møtt med tradisjonell fremmedfrykt og uro. De vil ikke ha selskap med djevelskap og ukristen adferd. Det gjør at tematikken som tas opp i Klemetspelet er høyaktuell i dagens multikulturelle samfunn.

Det var Kjell Joar Pettersen-Øverleir som hadde ideen med å få bearbeida historien om Klemet til et drama. Han står sammen med Frode Fjellheim for musikken. Stig Bang står for manus, Ada Einmo Jürgensen er regissør, mens Hans Petter Bjørnådal står for den prisbelønte scenografien.

Spelet gjennomføres i samarbeid med Nordland Teater, Åarjlhsaemien Teatere og Giron Sami Teatere. 

Nils Henrik Buljo har rollen som Klemet.

I hovedrollen som Klemet har det kommet inn en ny mann. Nils Henrik Buljo fra Kautokeino inntar rollen. Han har i mange år jobben som frilans som skuespiller hos det samiske nasjonalteateret.

Hallvard Holmen fra Mosjøen er også ny av året. Han tar rollen som den beryktede Stor Nila. Holmen er kjent for en rekke filmer og TV-serier, men kanskje best kjent for rollen som Roy i Himmelblå.

Anna Åsdell tar igjen rollen som Klemts kone Anna. Hun er fra Lycksele og jobber for tiden for Giron samiske teater.

I tillegg til oppsetningen av selve spelet, kan du også få med deg en helt særegen martna. På Jamtfjordmartnan gjenskapes den gamle markedsplassen der lokale mat- og husflidstradisjoner har en sentral plass. Det blir ulike kulturelle aktiviteter, med seminarer, musikk, dans og mye mer. Lag og foreninger, lokalprodusenter og kunstnere er bare noen av dem som vil delta for å gjøre helga spesiell.

Her kan alle sanser tas i bruk. Du kan se utstillinger og håndverkere i arbeid, du kan høre hammerslag fra smeden og fra han som klinker båten. Du kan lukte kamkakebaking fra eldhuset, få kjøpt nybrygga Klemetøl og smake på ulike matsorter.

(Foto: Foto: Fabrice Milochau)

Årets festivalkunstner er Jørn Magnus Rivojen fra Hemnesberget. Han er duojár og arbeider med finsløyd i materialer som tre, horn, lær og jern. Han graverer også i glass, lager skulpturer og installasjoner. Hans kunst er høyt verdsatt og finnes i mange offentlige samlinger.

Årets gjestekunstner er Tomas Colbengtson. Hans verker i glass og annet materiale reflekterer over hvordan arven har forandret livene og det norrländske landskapet. I år skal han ha utstillinger i både Japan og New York. 

Redaksjonen i Helgelendingen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet