Hva er innholdsmarkedsføring?

Innholdsmarkedsføring er et kommersielt annonseprodukt. Det betyr at det er en kommersiell aktør som skaper innhold som er av interesse for personer som virksomheten ønsker å nå ut til. Til dette kjøper de kommersiell markedsføringsplass i nettavisers annonsebilag, skilt fra redaksjonelt innhold.

God innholdsmarkedsføring gir leserne ny kunnskap og gode opplevelser. Gjennom dette bygges en relasjon mellom virksomheten og leseren, og virksomhetens omdømme og profil utvikles. Innholdet skal gi en merverdi for leseren, uavhengig av om man ønsker å forta kjøp. Innholdsmarkedsføring bruker tekst, bilder og eventuelt video som fortellerverktøy.

Hvorfor innholdsmarkedsføring?

For 100 år siden var det kontroversielt at avisen trykte annonser i avisen. Ved introduksjon var det for mange uvant. Siden det framgikk tydelig at annonsene ikke var redaksjonelt innhold, ble dette en viktig funksjon for lokalavisen av to årsaker. Det handlet om at lokalavisen kunne utvikle en arena som samlende torgfunksjon, en arena som førte til at lokale næringsdrivende nådde ut til sine kunder med sitt budskap. Derigjennom kunne de skape grunnlag for sin virksomhet og lokale arbeidsplasser.

I tillegg utgjorde annonsene for avisen viktig finansiering av journalistikk, samtidig som redaksjonell uavhengighet ble opprettholdt. Over tid har markedsføringen utviklet seg på mange måter, og særlig den digitale revolusjonen har åpnet for nye løsninger. Vår avis ønsker å utvikle seg med lokale annonsører, og gjør dette ved å tilby markedsføringsløsninger som gir annonsørene god effekt.

Innholdsmarkedsføring er i ferd med å etablere seg som et virkningsfullt markedsføringsprodukt i både internasjonale og nasjonale medier. Gjort på riktig måte, er det vår oppfatning at dette er et godt og viktig produkt som også lokale annonsører skal få tilgang til.

Hvordan ser vi forskjell?

Innholdsmarkedsføring er et rent kommersielt produkt. Redaksjonen i vår avis har ingenting med dette å gjøre. Derfor er det også viktig at leserne ser og forstår forskjellen på redaksjonelt og kommersielt innhold. Kravet til slikt skille understrekes tydelig i de etiske retningslinjene for medier, kalt Vær Varsom-plakaten, og særlig punkt 2.6.

Kommersielt innhold skal være tydelig merket. Dette er hos oss gjort med merking på forsiden, med ordet «Annonse» i bildet. Ved å klikke på saken, kommer leseren til en side som er vesentlig annerledes i utforming enn redaksjonelt innhold. Toppen av siden er merket med «Annonsebilag», og øverst i teksten ligger en merking av at innholdet er innholdsmarkedsføring. Virksomheten som er avsender av budskapet er tydelig merket med logo.l.

Tydelighet

For vår avis er det viktig at leserne umiddelbart ser og forstår forskjellen på innholdsmarkedsføring og ordinært redaksjonelt innhold. Akkurat som for 100 år siden er avisens redaksjonelle integritet og uavhengighet er usedvanlig viktig for oss. Dersom noen opplever at skillet og merkingen er utydelig, vil vi høre det så snart som mulig. Det er viktig at lokalavisen kan tilby gode og effektive markedsføringsprodukter, men vi vil ikke gjøre det på bekostning av vår troverdighet.

Lukk

Martna med historisk sus

Annonse fra Bjørnsmartnan

Cornelis Vreeswijk, matkultur, Bjørnsmartnan-spillet og Bjørnsmartnanløpet skal gjøre årets martna til en suksess.

I sin storhetstid på 1800-tallet var Bjørnsmartnan det største kystmarkedet i Norge med over 3000 besøkende på det meste. Martnan ble offisielt opprettet gjennom en kongelig resolusjon i 1754, men det finnes spor etter handel fra 1500-tallet.

Bjørnsmartnan ble offisielt nedlagt i 1882, men fortsatte som sommerfest fram til 1939. Etter en pause på 42 år ble det vekket til live igjen i 1981. Da ble martnan arrangert annethvert år fram til 2006. Da ble det en ny pause.

Helt fra til 2014. Da kom det nye kluter til som har som ambisjon at Bjørnsmartnan nå skal arrangeres hvert år.

Janne Kjellevold står bak spillet om Bjørnsmartnan.

Bjørnsmartnan arrangeres fra 30. juni til 2. juli og i år blir det premiere på spillet om Bjørnsmartnan på lørdagen. Det er skrevet av Janne Kjellevold. Basert på martnans historie har hun skrevet tekst og musikk. Skuespillerne består av barn og ungdom fra Dønna.

– Historien vår er en del av vår identitet. Barn og ungdom kan best tilegne seg denne ved å aktivt delta i spillet om vår fortid. Ved å framføre den for andre vil det skape stolthet over hvem vi er og skape tilhørighet til Dønna, sier Kjellevold.

Spillet veksler mellom nåtid og fortid, og er krydra med aktiviteter som foregikk på den gamle martnan. 

Et annet av høydepunktene på årets martna er Yngve Kristiansen. Musikeren er kjent over hele Norden for sine tolkninger av svenske visesanger, spesielt av Cornelis Vreeswijk. Med seg i gitarkassen har han låter som er basert på upubliserte tekster og dikt av Vreeswijk. Disse låtene vil være essensielle hvor enhver Vreeswijk-fan. Den konserten er det mulig å få med seg på søndag.

Kristiansen skal også spille på festivalens kulturkveld på fredag. Her blir det også Mat-kultur ved Clas Rønning og Kåre Hansen. En god mulighet for å få med seg både en fantastisk matopplevelse og musikkopplevelse.

På årets fest, lørdags kveld, er det Grosse Helga som spiller. Samme dag som festen går dessuten Bjørnsmartnaløpet av stabelen. Et landeveisløp på 10 kilometer, hvor man både kan løpe det på egenhånd og som en stafett. For de minste blir det arrangert et miniløp. 

Redaksjonen i Helgelendingen har ingen rolle i produksjonen av dette innholdet