Gå til sidens hovedinnhold

Vindkraft, samiske interesser og naturødeleggelser

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nylig feiret vi Samefolkets dag, og er stolte over at grunnleggeren av dagen, Elsa Laula Renberg, bodde her. Det er synliggjort med statuen som «Styringsgruppa for Kvinneskulpturer» stod i spissen for. Likevel blir mye av det hun stod for overkjørt både her og i andre kommuner. For å slippe å planlegge nødtiltak i årets vintersesong, har Jillen-Njarke reinbeitedistrikt nå vært nødt til å inngå en avtale med Eolus som bl.a. gjør at de ikke kan utnytte beitepotensialet i den nordligste delen av tiltaksområdet.

I Altakampen fikk vi en allianse mellom naturvern og samiske interesser. Kampen førte bl.a. til at det første samerettsutvalget ble nedsatt, og vi fikk en ny samelov i 1987. Året etter kom en grunnlovsparagraf om samisk språk, kultur og samfunn, og Sametinget ble åpnet i 1989. Sentrale områder i norsk kraftutbygging kom i søkelyset: Energipolitikken, saksbehandling i offentlige etater, grunnlaget for stortingsvedtak, rettsbeskyttelse for verneinteresser og rettigheter til naturressurser.

Hvor står vi så i dag? Tidligere miljøkonsulent i Multiconsult, Tor-Amund Røsberg, bidro til å samle inn data om sårbar natur til Eolus. Til NRK i fjor uttalte han følgende om den endelige planen: «Jeg har aldri sett et så slett arbeid. Øyfjellet er faktisk det verste eksempelet jeg har sett av dårlig arbeid og tvilsomme avgjørelser rundt vindkraft, og jeg har sett mye».

I fjor høst ble det avslørt at NVE ga konsesjon til vindkraftverket på Stad i 2013 basert på en rapport som Fylkesmannen påpekte alvorlige faktafeil i. Den første rapporten fra 2005 ble likevel satt til side, og naturverdiene ble endret fra «Stor til middels verdi» til «Middels til liten verdi». Det har også kommet fram at flere konsulentselskaper som brukes i kartlegging av naturverdier er medlemmer i Norwea, som jobber for å fremme vindkraft. I fjor fikk vi også vite at Miljødirektoratet allerede i 2015 påpekte flere svakheter med systemet for konsekvensutredninger som skal ivareta miljøhensyn.

Dette viser at ikke bare valser vindkraftkapitalen over samiske interesser og naturen - de får også valse over lover og regler. Så sendes profitten ut av landet mens kommunene sitter igjen med «knapper og glansbilder», og innbyggerne med rasert natur.

Vindkraftsakene har skapt en stor folkelig bevegelse som Stortinget har blitt nødt til å forholde seg til. I likhet med i Altakampen har vi fått en allianse mellom naturvern, friluftsinteresser og samiske interesser. Mye av det som ble vunnet gjennom Altakampen må vi kjempe for også i dag. Når interessene til sterke kapitalkrefter og storsamfunnet står opp mot samiske interesser og urørt natur, er det de sistnevnte som dessverre gang på gang må vike. Kun folkelig engasjement og press kan endre dette.

Kommentarer til denne saken