Uttalelse fra grendelagene rundt Røsvatnet angående revisjon av konsesjonsvilkår Røssåga reguleringen

Blant oppsitterne rundt Røsvatnet er det en almen oppfatning at skjønnet som ble gjort i forbindelse med oppdemminga av Røsvatnet var et overgrep ovenfor oppsittere. På den tiden var respekten for ingeniørene fra Oslo såpass stor at det var ytterst få som ytret seg mot det som ble foreslått. Der er mange historier som har blitt fortalt oss etter prosessen med «billighetserstatningen».

Det hevdes at reguleringa av Røsvatnet representerer den største oppdemmingen i bebodd område i Nord-Europa. Neddemminga i 1957 tok med seg minst 905 mål dyrka mark, der 23 bruk måtte fraflyttes og hele 72 bruk fikk redusert sine produksjonsareal. I sum gikk dette ut over mange familier, med et folketall på flere hundre. Det ble ikke foretatt arkeologiske undersøkinger, og blant annet gravplasser ble satt under vatn. I tillegg ble oppdemmingen igangsatt ett år tidligere enn bestemt og det ble ikke tid til skogrydding i de neddemte områdene. Skogen på statens land ble stående i lang tid, men det ble gjennomført litt rydding på 1970-tallet. Det ligger fremdeles mye nedfallsskog i strandsonen. Dette har ført til skader på båter og fiskeredskaper i hele perioden etterpå.

Omsider, 66 år etter oppdemminga får vi vilkårs revisjon og vi får anledning til å uttale oss om de negative ringvirkninger vi mener oppdemminga har ført til for oss oppsittere rundt Røsvatnet. Det er håp om at noe kan rettes opp.

Vi er fullt innforstått med at oppdemminga og de ødeleggelsene den har påført lokalsamfunnene rundt Røsvatnet ikke kan reverseres, men vi ser på mulighetene til å rette opp noen av de overgrepene som ble lokalsamfunnene til del.

Verden har endret seg mye på disse 66 årene etter at deler av flere lokalsamfunn ble satt under vann. Kravene til friluftsliv og ønsket om å bruke Røsvatnet i turistsammenheng har økt betraktelig de senere år, men vi som bor rundt vatnet er langt på vei avskåret fra å benytte vatnet i denne sammenheng. Dette gjelder også mulighet til fiskeri og problemer med tilveksten ved at gyteområdene blir liggende på tørt land ved nedtapping i vinterhalvåret. Vi krever at det blir satt ut stamfisk fra Røsvatnet, både ørret og røye, og at det etableres strengere tiltak i så måte. Det må også utarbeides digitale sjøkart som gjør ferdsel tryggere, i dag er det enkelte steder direkte farlig å benytte motorbåt siden skjær og holmer ikke er avmerket. Slike digitale kart kan enkelt tilpasses fyllingsgraden.

Kostnadene til å etablere moloer og båthavner er svært kostnadskrevende grunnet de store variasjonene i vannstanden, og vi krever at det blir etablert båthavner i de lokalsamfunnene som ligger rundt vatnet. Det innebærer mulighet til båtutsett/opptak og at det må mudres før det blir anlagt flytebrygger som takler varierende fyllingsgrad.

Utgravinger og utrasinger fører også til store utfordringer enkelte steder rundt vatnet, og da særlig i områdene rundt det såkalte «storvatnet» nord for Røsvassholmen. Av geografiske årsaker er det flere steder at bølger fra to retninger «møtes», og dette gjør utgravingene enda mer utfordrende. De senere års store variasjon av fyllingsgraden har gjort at utgravingene i hele strandsonen har eskalert, og stadig mer løsmasser graves bort og gjør at det blir liggende igjen bare store steiner og fast fjell. Båthavner som er brukt i flere tiår er gravd bort og mulighetene for å dra opp en småbåt er enkelte steder nesten umulig. Dette vanskeliggjør i stor grad båtutsett og muligheten for å bruke båt i det hele tatt. Det gjør også strandsonen brattere for hvert år, og gjør at vannet graver seg lengre ned og inn både i utmark og dyrka mark. Vi mener det må settes inn tiltak snarest for å stanse utgravingene, og at det enkelte steder også må bygges undervannsterskler nederst i strandsonen for å hindre løsmasser å bli dradd ut på dypt vann. Slik kan en del av utgravingene bremses. Særlige utfordringer er det ved utløpet av Mølnhusbekken, samt på gården Grannes ved Åkervik.

Vi ser på Statkrafts tilbud til kommunene Hattfjelldal og Hemnes som et hån mot oss som innbyggere og vi ber Olje og Energi Dep. om å sette klare konsesjonsvilkår for videre drift av anleggene slik at vi som grunneiere ikke skal tape enda mer.

På vegne av Varntresk grendelag, Grubben grendelag og Åkervik grendelag

Andreas Aakervik, leder Åkervik grl.

Innlegget er en uttalelse til Olje- og energidepartementet som ble sendt 24. oktober 2021. Det pågår nå en revisjon av vilkårene for videre drift av røssågaanleggene og 14. juni var det et møte mellom Hattfjelldal, Hemnes kommune og departementet.