Gå til sidens hovedinnhold

Vi er på vei med å bygge et fundament for forskning, innovasjon, utdanning, samhandling og teknologi, tilpasset vår geografi her på Helgeland

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Helgelandssykehuset – fremtidige tjenester

Det er nå lagt til rette for at Helgelandssykehuset kan skape nye helsetjenester til der hvor folket bor og jobber. Både forskning og innovasjon har i det siste blitt styrket på Helgelandssykehuset. I fjor høst fikk vi rundt 30 millioner kroner til nye forsknings- og innovasjonsprosjekter. Dette skal komme pasientene til gode, pasientens helsetjenester. Det er derfor vi satser på å utvikle oss. Her er noe av det som vi jobber med:

Mobil spesialisthelsetjeneste på Helgeland

En ide som kom fra tidligere prehospital direktør, Siri Ursin, var å opprette en mobil spesialisthelsetjeneste til pasienter i distriktene på Helgeland. For å teste ut om dette var mulig, startet vi et forprosjekt sammen med Studiesenter RKK Ytre Helgeland, SINTEF Digital og SINTEF Helgeland (PL), og kommunene Brønnøy, Dønna, Herøy, Lurøy og Alstahaug. Dette skal vurdere ulike mobile helseløsninger som f.eks. dialyse, vaksinasjoner og diabetesopplæring for pasientene.

Tjenestene kan settes inn i en båt eller bil, for å redusere reisetid og reisekostnader for pasientene, spesielt for dem som har lang reisevei frem til spesialisthelsetjenesten. Regionalt Forskningsfond Nordland mente at prosjektet var såpass spennende at de bevilget oss 350.000 kroner til å samle inn data mot en større prosjektsøknad. Vi satser jo ikke bare på mobile tjenester, men også på lokale tilbud, der folk bor på øyene eller i innlandet, med lang vei til fastlegen.

Helserom Helgeland og Helserom på Lovund

Hva er et helserom – og er det mulig å lage et helserom i et lokalmiljø? Et rom som ligger nær lokalbutikken eller fastlegekontoret, og som legger til rette for at pasienter kan komme dit for å kontakte spesialisthelsetjenesten. Enten for å få behandling for sine psykiske helseproblemer, for å få opplæring i bruk av medisinsk utstyr, eller for å ta enkle undersøkelser. For å få det til, må det være en samhandling mellom sykehuset, fastlegen og pasienten.

Vi fikk sju millioner fra Forskningsrådet på prosjektet Helserom Helgeland, for å utvikle en helsehjelp med avstandsoppfølging. Her samarbeider vi med Brønnøy, Rødøy, Dønna og Vefsn kommuner, samt SINTEF AS og CheckWare. Vi skal utvikle en avansert og bærekraftig tjenestemodell som gjør at vi kan samhandle på tvers, sammen med pasientene.

Sykehuset har også vært med på å utvikle et prosjekt som har vært finansiert av Vigner Olaisen på Lovund i Lurøy kommune. Målet var å lage et Helserom på Lovund med et lokalt helsetilbud sammen med kommunen og bedriften. Nå er forprosjektet ferdig, og vi har nå i februar blitt enige om å etablere et helserom for psykisk helse på et av legekontorene på Lovund. Vi skal i dette prosjektet bruke videokonsultasjon.

Lokale helserom bidrar til at utgifter til pasientreiser til sykehusene og ubehaget med lange reiseveier reduseres. Selvsagt skal vi også utvikle teknologi og utstyr som vi kan ta i bruk i helserom og i hjemmesykehus.

Medisinsk utstyr for fjerndiagnostikk

Et eksempel på teknologisk utstyr som kan brukes hjemme, eller i et lokalt helserom, er et digitalt stetoskop der pasientene kan selv følge utviklinga av lungesykdommen sin. Digitale stetoskop kan ta opp lungelyder som sendes til sykehuset, for eksempel via en mobiltelefon. Vi ble med Medsensio på en søknad om EU-midler på PyXy.AI-prosjektet (Horizon 2020 prosjektnr. 101016046), og vi fikk i fjor høst ca 4.4 millioner i EU-støtte. Det går ut på å detektere og analysere lungelyder ved bruk av digitalt stetoskop og kunstig intelligens. Vi skal lytte etter lyder fra Covid-infeksjon og fra forverring av kroniske hjerte- og lungesykdommer som KOLS. Dette gir da en mulighet for digital hjemmeoppfølging av kronisk syke, og Covid-19 pasienter slipper å reise til sykehuset unødig og utsette andre for smitte. Ved å lage et bibliotek av de lydene vi samler opp, samt det å bruke kunstig intelligens til å tolke data over tid, så kan man lage et diagnoseverktøy som gir beskjed om forverring av tilstand. Dette kan sammenliknes med musikkappene som brukes for å gjenkjenne musikk.

Historien bak dette er at vi tok i bruk Induct, en innovasjonsplattform i et helsenettverk, til å opprette kontakt med Medsensio i Tromsø. Dette er en bedrift som har utviklet kunstig intelligens algoritmer, for å tolke lungelyder. Vår lungelege i Mo, Brynjar Andreassen, skal ta doktorgraden på bl.a. dette prosjektet, i samarbeid med NTNU og St.Olavs. Vi skal innovere sammen med forskere, bedrifter og sykehus i Tyskland og Israel.

Det å innføre slike verktøy krever at helsefagarbeidere har en dypere teknologisk forståelse. Derfor må fokuset også være på bruk av, og opplæring innen, digitale metoder når det gjelder utdanning av sykepleiere og fremtidens helseteknologer.

Teknologiforståelse og kvalitet i høyere utdanning

Helgelandssykehuset og kommunene på Helgeland har nylig blitt med på et nytt samarbeid med VID vitenskapelige høgskole. Der er motivasjonen å utdanne fremtidens sykepleier og er rettet direkte mot det å være sykepleier i distriktene, ved bruk av digitale verktøy og fjernundervisning. Det er mulig å studere 75 % over fire år og dermed ta utdanning over tid. Prosjektet «Veiledningsteam for samarbeid i kommunal praksis» fikk i løpet av 2020 13.5 millioner i innovasjonsmidler fra Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (DIKU).

Vi har også startet en dialog med Rana Utvikling, kommunene og Universitetet i Tromsø når det gjelder opplæring i helseteknologi. Vi er på vei med å bygge et fundament for forskning, innovasjon, utdanning, samhandling og teknologi, tilpasset vår geografi her på Helgeland. Målet er å bli Norges beste lokalsykehus.

Herald Reiersen, Ph.D., EMM

Forsknings- og innovasjonssjef

Helgelandssykehuset HF

Kommentarer til denne saken