Karl Aarstrand går nå i tredjeklasse på Visthus oppvekstsenter i Vevelstad kommune. De tre elevene som gikk på skolen for halvannet år siden skrev hver sin flaskepost som de kastet i havet da de tok ferja mellom Stokkasjøen og Forvik og alle sammen håpte at deres flaske en dag ville bli funnet.
Men tiden gikk uten noen form for respons. Lærer Åse Saltbones hadde egentlig glemt hele greia, men det hadde ikke Karl som var sju år da han kastet flasken med brevet han hadde skrevet på havet.
– Det var ei uke siden jeg bare plutselig fikk en pakke i posten som det sto Karl på. Det sto ikke på pakken hvem det var fra, forteller åtteåringen.
Han åpnet pakken og fikk seg en stor overraskelse. Der lå det nemlig en strikket lue der det sto «What does the fox say» med rever på, et brev, et bilde av damen som fant flaskeposten da hun hentet denne opp fra sjøen, og ikke minst – litt godteri.
– Det var fire sånne godterigreier som det sto «What the fox» på, forteller Karl.
– Har du tatt det med på skolen for å dele med de andre elevene da?
– Nei, det er jo ikke lov å ha med godteri på skolen! Men jeg skal dele med brødrene mine. Jeg har tre stykker, men ingen søstre, forteller den sjarmerende flaskepostsenderen.
Lærer Åse forteller at poenget var at elevene skulle lære seg å skrive brev på godt gammelt vis. At det ble flaskepost var mer en tilfeldighet og ble til en ide etter et stykke i en bok de leste på skolen.
– Svarbrevet kom til Karl i forrige uke. Det viste seg at det var en feriegjest fra Namsos som hadde funnet flaskeposten da hun var på Tjøtta, forteller Åse Saltbones. Hun synes dette var en særdeles gledelig overraskelse som svar på et lite skoleprosjekt, som for hennes del hadde gått i glemmeboka.