I en artikkel i Helgelendingen er flere personer, inkludert undertegnede, intervjuet om sin holdning til om det skal åpnes opp for kraftutbygging i verna vassdrag generelt, og i vårt vernede vassdraget Vefsna. Denne saken er ikke drøftet i politiske organ i Grane kommune ennå, i denne omgang. Jeg kommer derfor med mitt private syn i saken.

Jeg synes fremstilling av saken vedrørende gjengivelse av mine utsagn i saken krever en kommentar.

Jeg er ikke prinsipielt imot kraftutbygging av vassdrag, men mener det er bygget ut så mye vassdragsnatur i Norge, at vi må være svært varsomme med videre nedbygging. Vefsna er vernet mot kraftutbygging, og har også status som nasjonalt laksevassdrag. Utvikling av vår region som reisemål vil nyte godt av Vefsna som lakseelv, og opplevelsesområde. Gode eksempler på dette er satsingen til RiverNorth, og rettighetshaverne som jobber for få vassdraget tilbake i god stand som lakseelv.

Utbygging i vernede vassdrag er etter min mening noe man bør vente med til det er absolutt nødvendig, hvis ikke det er helt andre vesentlige samfunnsinteresser som tilsier at vernestatusen bør revurderes, f.eks. ekstrem flomfare som setter lokalsamfunn i fare. Det går ikke an å uttale seg generelt om utbygging i verna vassdrag, fordi situasjonen er svært ulik rundt i landet.

I Vernesaken om Vefsna ble det åpnet for at man kunne foreta skånsom utbygging av mindre kraftverk i sidevassdrag, etter en samlet vurdering av søknader. Utbygging av mindre kraftverk i sidevassdrag vil ikke påvirke vannmengde og vannkvalitet i hovedvassdraget, men vil selvfølgelig ha en lokal virkning som må vurderes. Så vidt jeg vet har det ikke blitt gitt slike tillatelser til mindre kraftutbygging i sidevassdrag, etter vernet. Slik utbygging vil være mer skånsomt, og være i henhold til forutsetningen for vernet.

Vi står i en klimakrise, men også i en krise med stort tap av naturmangfold. Jeg mener derfor at vi må være varsomme med å gjøre irreversible inngrep i natur, som ikke allerede har mange tekniske inngrep. Det er svært mange andre tiltak som kan gjøres for å sikre strømforsyning, før man går løs på vernede vassdrag. Tiden er kommet for å gjøre veldig mye annet enn å bygge ned vernede vassdrag, for å sikre tilstrekkelig strømforsyning til norske husstander, og til utvikling av næringslivet. Å gjøre det lønnsomt å modernisere, eksisterende vannkraftverk, er nødvendig. Dette kan stimuleres gjennom endring i dagens skatte- og avgiftssystemet. Dagens system, og grønne sertifikat, har f.eks. gjort det mer lønnsom å bygge ut vindkraftverk, enn å fornye eksisterende vannkraftverk. Det må satses mer på energieffektivisering og reduksjon i unødig forbruk, både i privathusholdninger og i næringsbygg. Økt utnyttelse av solenergi ved å benytte areal som allerede er nedbygd, er også eksempel på aktuelle tiltak, som ikke bygger ned verdifull natur.

En annen viktig sak er at det et mye som gjøres med både skatte- og avgiftssystemet, som avgjør hva lokalsamfunnet skal sitte igjen med dersom man ofrer natur enten det er til vannkraftutbygging, vindkraftutbygging, konsesjoner innen oppdrett osv. I dag er skattesystemet ikke godt nok, og det er stort press på dette fordi staten, og utbyggere, gjerne ønsker størst mulig andel av disse inntekten. Rettsaken om hvorvidt grunneier skal betale eiendomskatt for grunn under statlige kraftlinjer viser at man ofte har veldig ulikt syn mellom nasjonale og lokale/regionale interesser.

Kraft er en råvare som utnyttes best nær kraftkilden fordi det gir minst tap. Det er viktig at en rimelig andel av inntekter og viderforedling kommer lokalsamfunnene i nærhet til kraftkilden til gode. Det er best at vi utnytter kraftressursen til å skape arbeidsplasser i Norge. Kraftforsyningen er viktig for samfunnets beredskap, og er ikke vanlig hyllevare.

Det er også viktig at planregimet som benyttes for utrednings og konsesjonsprosesser sikrer god kvalitet og at demokratiske spilleregler følges. Plan- og bygningsloven er her et bedre verktøy enn energiloven, som har vært fulgt i de senere års vindkraftprosesser.

Tilslutt kan man stille seg spørsmål om hvor mye natur vår generasjon skal tillate oss å bruke? Hva skal vi overlate til neste generasjon av inngrepsfri natur? Kanskje skal vi jobbe på spreng for å finne mer skånsomme løsninger, som gir mindre naturinngrep, og som gir en viss valgfrihet også for neste generasjon?

Verna vassdrag bør skjermes for utbygging så lenge som overhode mulig. Vefsnavassdraget har stor verdi slik det ligger i dag.