Ny barneskole og idrettshall skal bygges. Kvalifikasjonskravene er umulig å oppfylle for entreprenørene i Mosjøen. Enten er kravene feil, eller så ønsker ikke Vefsn kommune å bruke lokale entreprenører. Konkurransen burde trekkes tilbake og kravene omskrives.

Hvorfor er kravene feil?

For å prekvalifisere seg må man vise til 6 referanseprosjekt. To stk på samspillsentreprise, to stk på skolebygg, to stk på bærekraftige klimaløsninger. Alle må være fra de siste 5 årene.

Til sammen kan man hente 60 av 90 poeng på referanseprosjekt. Altså maks 10 poeng pr. prosjekt. Dette utgjør 67 % av hele vurderingsgrunnlaget. Vefsn kommune har aldri hatt en samspillsentreprise før. Sannsynligvis har det aldri vært det på hele Helgeland. Det vil si at ingen lokale entreprenører kan levere referanseprosjekt på dette. At Vefsn kommune ønsker en samspillsentreprise ved bygging av Mosjøen skole og Kippermoen idrettsbygg er kjempespennende, og en utvikling i riktig retning. Men det er en utvikling de lokale ikke får være med på. Hvordan skal de få foten inn, når kravet er at de allerede skal ha vært med på dette tidligere?

Entreprenøren skal også vise til undervisningsbygg bygd de siste 5 årene. Under er en oversikt over oppføring, eller omfattende renovering med verdi over 5 mill, utført de siste 15 årene i Vefsn kommune.

Etter kravene fra kommunen skal referanseprosjektene være utført innenfor de siste 5 årene. De vil si at det ikke finnes noen referanseprosjekter fra Vefsn kommune på skolebygg. Til sammenligning leverer man referanseprosjekter fra de siste 15 årene for å søke om sentral godkjenning.

Hvorfor er det viktig å bruke lokale entreprenører?

Lokale entreprenører har lokale ansatte og kjøper nødvendige tjenester lokalt så langt det lar seg gjøre. En hovedentreprenør kjøper fort tjenester fra fire andre entreprenører, (f. eks. elektro, rør, ventilasjon, maler osv.), og kjøper materiell på byggevarehandel i Mosjøen.

Det er folk bosatt i kommunen som jobber i disse bedriftene og disse folkene bruker mesteparten av pengene sine i sin egen by. Stedegne innkjøp sikrer omløp av kapital i lokalmiljøet og bidrar til å sikre arbeidsplasser, skatteinntekter og vekst i egen kommune.

Ringvirkningene av dette er betydelige. Mer skatteinntekter til kommunen gir bedre tjenestetilbud til innbyggerne. Videre er sikring av arbeidsplasser viktig for å forhindre fraflytting, og til og med legge til rette for tilflytting. Bedriftene våre er også med på å sikre lærlingeplasser. Lærlingeplasser betyr mulighet for utdanning i egen kommune, som igjen er forebyggende mot fraflytting.

Lokale entreprenører har kortere kjørevei til byggeplassen. Det er mye fokus på bærekraft og klima - kommunen stiller til og med dette som noe man skal levere referanseprosjekt på.

Burde ikke da kommunen prioritere aktører man vet har kort kjørevei? En fordel, ikke bare under gjennomføringen av prosjektet, men også i ettertid når behov for reparasjon og vedlikehold melder seg?

Prosjektleder ved Vefsn kommune sier at “store entreprenører i samspillsentrepriser ofte bruker lokale entreprenører i prosjektene, og at dørene for å delta i de to prosjektene fort kan åpne seg”. Har kommunen sikret seg noen garantier på dette faktisk kommer til å skje?

Alle fryktet permitteringer under koronaen, men dette var noe byggenæringen i Mosjøen har klart seg godt gjennom. Det er kanskje senvirkningene av dette vi begynner å merke nå. Det er lite arbeid i Vefsn på byggefronten nå. Flere byggefirmaer har vært nødt til å permittere det siste halvåret. Tidligere har kommunen tatt ansvar og lagt ut anbud for å hjelpe påsituasjonen. Hvor en kommunen nå?

Er kommunen kjent med hva de har gjort?

Utlysningsteksten i prekvalifiseringen bruker store fine ord, skrevet av et firma innleid av kommunen. Ord som sikkert har blitt brukt før - i større byer. Det er tidseffektivt å klippe og lime standardtekster, men det kan være lurt å lese gjennom før publisering. Kommunen burde ha så god kjennskap til byggeaktiviteten i sitt eget lokalområde de 5 siste årene, at de skjønner hva disse kravene innebærer. Har det gått litt fort i svingene her? Det kan være greit å huske fjellvettregel nr. 8:

Vend i tide, det er ingen skam å snu.

Anne Bjerknesli, prosjektleder, Elmar Svendsen