Vefsn-Ensemblet og kulturlivet på Indre Helgeland har bidratt stort til ØKT bolyst i vår region

Åse Granmo.

Åse Granmo. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fylkesråd for kultur, klima og miljø Kirsti Saxi har tro på at en større sjangerbredde i det profesjonelle kulturtilbudet i Nordland skal øke bolysten til unge som ellers flytter ut av fylket vårt. Pop, rock og andre urbane musikksjangere skal få større plass i undervisningslandskapet i små og større Nordlandskommuner. Det betyr mindre penger til klassisk musikk, og større muligheter for andre sjangere som ungdommer liker... I dette innlegget vil jeg sette søkelys på distriktsmusikerordningen i Vefsn, og Vefns-Ensemblets betydning for Indre Helgeland, også kalt vefsnaregionen.

Saxi viser til at regionens behov har endret seg siden distriktsmusikerordningen ble etablert i 1986, med argument om at alle kommuner «nå» skal ha eget kulturskoletilbud.

NÅ?!?

Kommunene har vært pålagt å drive egne kulturskoler siden 1997. Og takket være distriktsmusikerne har vi ikke bare drevet kulturskoler, men vi har faktisk etter hvert ganske mange kulturskoleelever i vefsnaregionen som både utøver og studerer musikk på høyt nivå.

Distriktsmusikerordningen har vært en finansieringsavtale mellom fylkeskommune og vertskommuner, og for vefsnaregionens del har våre distriktsmusikere Vefsn-Ensemblet hatt enorm betydning i opplæringsøyemed, ikke bare for kulturskolene men også for kor, korps, musikklinja ved MVS og det frivillige kulturliv. Jeg vil gå så langt som å si at Vefsn-Ensemblet og kulturlivet på Indre Helgeland har bidratt stort til ØKT bolyst i vår region, for svært mange. Men det var vel ikke det som var fokus? Det var vel de som IKKE ville bo her dette handlet om...

Jeg sier ikke at det ikke kan være både interessant og nødvendig å etablere et bredere sjangertilbud hvor profesjonelle musikere «spres» rundt i vårt langstrakte fylke som ressurser for kulturskoler og øvrig kulturliv, men når de økonomiske rammene først reduseres med 1 million før ensemblestøtten lyses ut på nytt så vet vi at mange distriktsmusikerstillinger «settes på spill», og er det en risiko som er verdt å ta? Når vi kutter kvister må vi i hvert fall ikke kappe greina vi sitter på...

«For å sikre at flest mulig av Nordlands befolkning har tilgang på et godt kulturtilbud vil krav til økt regionalt nedslagsfelt bli vektlagt når søknadene skal behandles». (Kirsti Saxi)

At Vefsn-Ensemblet er lokalisert i Mosjøen betyr ikke at ikke nabokommunene nyter godt av disse musikerne. Med jevne mellomrom tilbyr Vefsn-Ensemblet besøk til nabokommunene, med konserter både for barnehagebarn, skoleelever, institusjonsbeboere og øvrig befolkning. Dette er våre innbyggeres genuine mulighet til å møte profesjonell klassisk musikk «live», for når Åge Aleksandersen synger om at det er «langt fra Namsos til Royal Albert Hall», så er vi i den heldige situasjon at vi kan nyte både Mozart, Beethoven, Grieg og Tsjajkovskij i et konsertlokale i nærmiljøet. Mosjøen er «byen vår», enten vi bor i Vefsn, Grane eller Hattfjelldal. Mosjøen kulturhus er «vår storstue» og konserter, teater og oppsetninger trekker publikumsmasser fra alle tre kommuner (og flere til) og Vefsn-Ensemblet har vært en suksessfaktor og en bærebjelke i større oppsettinger lokalt. Vi snakker om forestillinger og konserter som aldri ville latt seg realisere i «en utkant i utkanten» uten at vi hadde hatt et helt «ensemble» som kunne bære profesjonaliteten og løfte kvaliteten på øvrige medvirkende.

I mitt arbeid med en masteroppgave innenfor barnekultur og kunstfagformidling satte jeg søkelys på kulturskolenes rolle i lokalsamfunnet, og jeg intervjuet kulturskoleelever som selv ble musikere av yrke, der jeg var ute etter svar på hvilken betydning kulturskolene hadde hatt for dem.

«Man må se sammenhenger. Vefsn kulturskole har i mange år hatt ei samspillsgruppe for sine strykeleverr; «Vefsn unge strykere». Denne gruppa utøver samspill på et ganske høyt nivå og spiller også sammen med Mosjøen orkesterforening i konserter. Hvert år arrangerer Vefsn unge strykere «Toppenkurset». Da kommer ungdommer fra hele landet og fra utlandet til Toppen folkehøgskole i Mosjøen på spillekurs. Her knyttet jeg mange kontakter, og da jeg startet på NTNU (musikkstudier) møtte jeg flere studenter som jeg tidligere hadde møtt på Toppenkursene. Jeg har også spilt i et nasjonalt strykeorkester «NOSO». Det er jo for så vidt kulturskolen, om ikke direkte, som har gitt meg disse musikalske møtestedene.» (informant)

Andre elever som deltok som informanter i masteroppgaven trakk fram opplæringen de hadde fått i sine lokale kulturskoler, av profesjonelle lærere som svært betydningsfullt for yrkesvalg. Vi vet at mange, både nordlendinger og helgelendinger vender tilbake etter å ha bodd hjemmefra noen år. Da kan et aktivt kulturliv være avgjørende for trivsel. Noen ganger bør vi faktisk flytte fokuset fra «Hvorfor flytter ungdommen fra Nordland» til å spørre om «Hvorfor kommer de tilbake?»

Og hvem er jeg som stiller så mange spørsmål? Som kulturskolerektor i Grane (fra 2001-2019), organist, korpsdirigent, kordirigent, musikklærer i grunnskolen, m.m. har jeg møtt profesjonaliteten til Vefsn-Ensemblet innenfor alle mine yrker. Disse musikerne har vært en berikelse, de har vært til inspirasjon, de har vært drivkrefter, «motorer» og til stor og uvurderlig hjelp i mange sammenhenger.

Dersom distriktsmusikerordningen settes «på spill», og at Vefsn-Ensemblet reduseres eller i verste fall opphører, ja DA snakker vi kulturfattigdom på Indre Helgeland. Men det har vel ingen betydning for bolyst, kanskje?



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken