(iSandnessjøen)

Bakgrunn

Formannskapet har med 4 mot 3 stemmer vedtatt å innstille overfor kommunestyret at Tverlandet og Ulvangen oppvekstsenter legges ned fra 01.08.2021. Vedtaket er utelukkende begrunnet i økonomiske hensyn. Hvorvidt dette rent faktisk er et hensyn, kommer vi tilbake til.

Prosess – Barnets beste

Administrasjonens prosess lider av mangler, og mangelfulle prosesser fører til mangelfulle beslutningsgrunnlag. Vi har til å gode å se at forslag om nedleggelse er utredet eller begrunnet ut ifra barnets beste, som er et krav både etter nasjonal og internasjonal rett. Tvert imot har ikke administrasjonen noe å utsette på oppvekstsentrene. Vi foreldre som kjenner våre barn best, er sterkt imot forslaget om nedleggelse. Vårt klare standpunkt er at det beste for våre barn, er barnehage og skole i nærmiljøet.

Administrasjonen har altså ikke konsekvensutredet de sosiale, pedagogiske og samfunnsmessige virkninger av en nedleggelse av oppvekstsentrene. Dette vises med full tyngde når administrasjonen vil nedlegge fullverdige skoler til fordel for brakkerigger med byggestøy rundt veggene, på ubestemt tid.

Notat fra kommunalsjef oppvekst gir en grei framstilling av fordeler / ulemper ved små og større skoler. De viktigste konklusjonene er at det ikke er dokumentert at kvaliteten ved små skoler er dårligere enn ved større og at det kan være bedre for sårbare elever å gå på små skoler, noe som medfører en enkel konklusjon:

Det er altså ikke mulig å finne solide holdepunkter i forsking som kan veilede oss om valg av skolestruktur.

Prosess – Strategi

Nedleggelse av oppvekstsentrene er heller ikke behandlet som en del av kommunens planstrategi, tvert imot framgår det av kommunens planstrategi for 2020-2024;

«Gode familieforhold for barn og unge, trygge nærmiljø og gode nettverk er viktig for å sikre gode oppvekst vilkår og bedre forutsetninger for gjennomført utdanning. Et godt barnehage- og skoletilbud av høy kvalitet, fremmer barn- og ungdommers utvikling og deltakelse. Kommunale tjenestene innen oppvekst i Leirfjord består av barnehager, skoler, oppvekstsentra, helsestasjon og skolehelsetjenesten, barnevern, pedagogisk psykologisk tjeneste, folkehelse- og kulturkoordinator, kulturskole, ruskonsulent og psykiatriske helsearbeidere.»

Det foreligger ingen konkret beregning i saksframlegget av besparelser som viser hvordan dette hjelper på økonomien. Verken på kort eller lang sikt. Det minste vi må få vite er hvor mye et slikt tiltak gir av økonomisk effekt.

Prosess – Konsekvenser

Rådmannen har i et notat til kommunestyret hevdet at det ikke finnes regler som konkret regulerer hvordan en skole skal legges ned. Dette er feil og her ønsker samarbeidsutvalgene å etterlyse medvirkning.

Det er helt klart at alle parter skal høres i en slik prosess. Det skal sendes en beskrivelse av det tenkte tiltaket til alle berørte, som så skal ha en rimelig frist til å svare, normalt anbefaler departementet to måneder. Det er heller ikke uvanlig at det holdes møter mellom kommunen og de berørte.

På spørsmål i kommunestyret den 24.09. i år, svarte Ordfører at det ville bli avholdt folkemøte i grendene om temaet. Vi registrerer at det i dag 05.11.2020 ble innkalt til folkemøte den 11.11.2020, altså i etterkant av vedtatt nedleggelse i formannskapet. I tillegg til kommunestyremøte den 12 november ble det også i dag 05.11.2020 berammet et ekstraordinært kommunestyremøte til den 16 november der omstillingssaken skal behandles. De berørte parter har altså fem dager, hvorav to virkedager på seg, til å svare på den tiltenkte beskrivelsen av prosessen som forhåpentligvis skal finne sted under folkemøtet.

Før saken sendes ut på høring, må den grundig utredes, slik at de som skal høres presenteres et forslag som kan tas stilling til. I tillegg skal det være overkommelig frist til å tilsvare, noe som ikke oppfylles jf. Datoer nevnt i prosessen nevnt ovenfor.

Med «grundig utredes» menes at alle konsekvenser er vurdert, vi nevner i tillegg til ellers beskrevet punkter:

  • Konsekvenser for nærmiljøet
  • Vurdering om mulig flyttekonsekvens ut av kommunen
  • Endret reisetid for barn og foreldre
  • Endret reisebelastning for barn og foreldre
  • Konsekvensene for fritid for barn og foreldre
  • Økonomiske konsekvenser

Ved å legge ned livsnerven i grendene, er det ikke til å komme unna at flere vil flytte ut av Leirfjord kommune. Vi er flere tilflyttere som har flyttet til de berørte kretser nettopp på grunn av tjenestetilbudet som har vært her i kommunen. For flere av oss er det ikke aktuelt å kjøre på kryss og tvers morgen og ettermiddag. Tiden sammen med barna i hverdagen er et knapphetsgode som er svært viktig for oss småbarnsforeldre. I tilfelle nedleggelse av barnehage og skole er det derfor nærliggende å flytte nærmere arbeid, med fortsatt nærhet til skole/barnehage. For mange av oss betyr dette ut av Leirfjord kommune. Sannsynligheten er nok større for at boligen i Leirfjord blir solgt til godt voksne mennesker som på lik linje med rådmannen bruker Leirfjord kommune som hyttekommune, enn til en familie med barn. Barn som etter en tid selv ville bosatt seg i Leirfjord kommune.

En annen formodentlig utilsiktet konsekvens av nedleggelse og lite optimisme i kommunen, vil være de potensielle nye tilflytterne som Leirfjord mister. De som, på samme måte som flere av oss i kretsene, ønsket å bosette seg landlig i Leirfjord uten at de i tillegg til pendling ut av kommunen også må «pendle» med barna innad i kommunen.

I notatet fra rådmannen står bl.a. «De fleste organiserte fritidsaktiviteter barn i Leirfjord deltar på, er på Leland». Nok en gang vitner påstandene om at prosessen ses fra et sentrumsbasert perspektiv, med betydning sentrum menes i dette tilfellet lille Leland. Barna ved oppvekstsentrene deltar i svært liten grad i fritidsaktiviteter på Leland. Fritidsaktivitetene utføres på oppvekstsentrene. Videre kommer vi nok til at idrettsforeningene med tilhørende treningsfasiliteter riktignok ligger på Leland. Men her er fort å glemme de som allerede har sine fritidsaktiviteter nettopp utenfor Leirfjord kommune. For flere barn og foreldre ved oppvekstsentrene har sine aktiviteter i Sandnessjøen og / eller Mosjøen. Dette pga. kretsenes beliggenhet, beskaffenhet og derav pendlervei til jobb, som i flere tilfeller gjør at mange av oss svært sjeldent benytter Leland i vår bosituasjon i Leirfjord.

Enhver avgjørelse vil ha både tilsiktede og utilsiktede konsekvenser. Disse er i svært liten grad vurdert.

Prosess – Ansatte

Konsekvenser for de ansatte er ikke vurdert. I utgangspunktet skal dette være et forhold som foreldregruppa ikke skal behøve å være bekymret for. Imidlertid ønsker samarbeidsutvalgene å rette en pekefinger mot Leirfjord kommune som arbeidsgiver. Vi minner om at samholdet mellom foreldre og de ansatte i et lite samfunn er nært og omsorgsfullt.

I formannskapet påsto Ap at de tillitsvalgte «har anbefalt» nedleggelsene. Dette er en påstand som ikke er dokumentert. I samarbeidsutvalget, og i foreldregruppene samt politikere for øvrig, sitter vi flere med arbeidsgiveransvar innenfor et vidt spekter hva gjelder bransje. Det er uhyre sjeldent at tillitsvalgte anbefaler å legge ned en arbeidsplass, i alle fall når prosessen fra administrasjonen og vedtak blir gjort utelukkende på bakgrunn av økonomi.

Det medfører riktighet at de tillitsvalgte i en tidlig del av prosessen med omstillingsprosjektet var kort inne i bildet og ble presentert hele prosjektet. De var også i møte sammen med administrasjonsutvalget og drøftet prosjektet. Utfallet av drøftelsene var at tillitsvalgte ikke hadde noen andre forslag til innsparinger, men dette er noe helt annet enn at de har «anbefalt» nedleggelsene. På hvilket grunnlag er i så tilfelle denne anbefalingen fattet på?

Det er usedvanlig at man i et arbeidsgiverperspektiv kommer med slike uttalelser, det er også merkverdig at her ikke er framlagt dokumentasjon eller protokoll fra tillitsvalgte og / eller verneombud. Likeså må det stilles spørsmålstegn med hvor det i prosessen for de ansatte skal forsvares, at deres tillitsvalgte tilsynelatende er med i arbeidet på å skal finne poster for kutt innen oppvekst i Leirfjord kommune.

Lokallagsleder og hovedtillitsvalgt i utdanningsforbundet i Leirfjord kommune har reagert sterkt på disse utsagnene i en e-post til leder i Leirfjord Arbeiderparti.

Vi anbefaler de ansatte ved oppvekstsentrene til å reagere, samt også de konkrete tillitsvalgte. Hvis ikke ønskes reel protokoll med anbefalinger fra tillitsvalgte / verneombud framlagt samt på hvilke premisser de tillitsvalgte skal ha blitt involvert.

Prosess – Skolebygg LBU

Vi registrerer at her enda ikke i prosessen er beskrevet hvilke fasiliteter skolebarna ved LBU skal undervises ifra høsten 2021. Her sies at alle elevene skal få plass ved LBU, men her beskrives ikke hvilke fasiliteter de skal få plass i. Dette er heller ikke konsekvensutredet, allikevel ble det vedtatt i formannskapet, der AP og FRP med flertall heller ikke kan svare for noe annet i prosessen enn at dette utelukkende er fattet av økonomiske hensyn.

I tillegg presenteres det fra Kommunalsjef oppvekst sammen med Rådmann, et negativt bilde av barnetallet i kommunen for framtiden. Negativitet har vært gjenganger i prosessen og har således fått fritt leide til å underbygge påstandene om at oppvekstsentrene må legges ned av hensyn til økonomi. I tillegg får det også vandre rundt som ubegrunnet negativitet i forhold til om LBU skal utbygges slik at den ad faktum har plass til våre barn. Også dette med bakgrunn i usikkerhet rundt elevtall. Det er påfallende at ledelsen i administrasjonen og flertallet av våre folkevalgte støtter opp om en slik mangel av å være framoverlent.

Formannskapet har vedtatt å flytte våre barn fra flotte lokaliteter til et LBU bygg som ei heller er vedtatt utbygd for å ta mot elevene. Vi undres på hvilke premisser?

Vi er også observante på budsjett terminologi som «Ta ned drift» kontra «Investeringsmidler». Vi ønsker også dette presentert.

Her er noen tall, kilde SSB:

Vi har i Leirfjord pr. 2020 totalt i gruppen 0–4 år 163 innbyggere.

Vi har i Leirfjord pr. 2020 totalt i gruppen 5–9 år 158 innbyggere.

Som vi ser av grafen er dette større tall enn hva gruppen 10–14 år representerer pr. 2020.

At administrasjonen velger å se negativt på utviklingen i Leirfjord kommune er slett ikke et sunnhetstegn, og viser snarlig heller tegn til at det er på tide å slippe andre krefter til. Positive krefter, og kanskje yngre krefter. Dette gjenspeiles også blant våre folkevalgte. Fødselstall for framtiden klarer man ikke spå, det gjorde Leirfjord kommune heller ikke da økning av fødselstall vokste proporsjonalt med antall tilflyttere fra 2008 og fram til dags dato, selve årsaken til Leirfjord kommune sin vekst har aldri vært å selv skape nok arbeidsplasser å tilby alle tilflyttere. I stedet har demografien til de forskjellige ytterpunktene i kommunen gjort det svært attraktivt for tilflyttere som pendler til distriktssenteret Sandnessjøen og / eller Mosjøen, da spesielt de med nær tilknytning til oppvekstsentre samt de med barnehage. Her nevnes kretsene Ulvang, Tverlandet samt Leines.

Vedtak, som bærer preg av en svært mangelfull prosess samt mangelfull informasjon, er ikke til positiv rettesnor for omdømmet til kommunen med tanke på tilflytting. Videre kan det i arbeidsgiversammenheng vise seg å være en svært uklok prosess, satt i perspektiv opp mot å rekruttere nødvendig kompetanse til kommunen i framtiden.

I 2019 hadde Leirfjord kommune 566 innbyggere som pendlet ut av kommunen, mot 137 som pendlet inn til kommunen. En deviasjon i pendlervei mellom hjemmet, skole og barnehage, og til arbeid medfører ikke positivitet. Det vil ramme kommunen med fraflytning og likeledes vanskeliggjøre framtidig tilflytting.

For å sette det i perspektiv:

  • Driftsutgifter pr. innbygger 2019: 129 411 kroner
  • Driftsinntekter pr. innbygger 2019: 128 236 kroner
  • Eneboliger pr. 2020: 1018 stk.
  • Leiligheter pr. 2020: 32 stk.
  • Hytter pr. 2020: 445 stk.

Man bør vurdere utgifter / inntekter opp mot antall eneboliger kontra hytter. Driftsinntekt pr. innbygger faller betraktelig ved fraflytting når eneboliger blir solgt til hytter.

Hvis man så ser videre på hvilke utgifter man har etter utvalgte områder:

I 2018 brukte kommunene i gjennomsnitt 124 200 kroner per barn med heltidsplass i barnehagen (KOSTRA, 2019). Tallet inkluderer kommunenes tilskudd til private barnehager, men utelater statlige tilskudd og foreldrebetaling. Beløpet varierer fra 101 637 til 245 000 kroner per barn.

Totalt gikk 14,4 prosent av kommunenes driftsutgifter til barnehage i 2018. Andelen varierer fra 3 prosent til 25 prosent mellom kommuner. Som vi ser av statistikken over ligger Leirfjord kommune et godt stykke under landssnittet. Leirfjord kommune ligger på 11 %.

Hva er estimert tall innen barnehager beregnet til i prosessen med nedleggelse av to av fire barnehager i kommunen?

En elev i en kommunal grunnskole kostet i gjennomsnitt 121 200 kroner per år i 2018 (KOSTRA, 2019). Av dette gikk 98 000 kroner til undervisning, skolemateriell og liknende, mens 23 000 kroner gikk til lokaler og skyss. Totalt sett har utgiftene per elev økt med nesten 2 prosent, noe som tilsvarer 2 270 kroner per elev fra 2017 til 2018.

Utgiftene varierer svært mye mellom kommuner. 37 prosent av kommunene bruker mellom 100 000 og 130 000 per elev, 79 prosent av elevene går i disse kommunene. 62 prosent av kommunene bruker mer enn 130 000 per elev, mens 19 prosent av elevene går i disse kommunene.

Hva er estimert tall innen grunnskole beregnet til i prosessen med nedleggelse av to av tre skoler i kommunen, hva er disse tallene pr. dd og hva er estimatene i prosessen fra 2021 og framover?

Her følger en oversikt over hva vi innbyggere livnærer oss av i kommunen:

Statistikken må leses i sammenheng med antall pendlere. Man ser at jordbruk er på vei ned, mens alle andre «pendleryrker» øker. Leirfjord kommune må ta inn over seg at mulighetene for framtiden ligger i å gjøre det så pendlervennlig som mulig, både inn til kommunen men spesielt for dem som pendler ut av kommunen.

Her er en oversikt over tilgjengelig areal i kommunen:

Grendene har mye areal tilgjengelig for enda flere tilflyttere. Kommunen burde vurdere å legge til rette for både private utbyggere samt legge ut svært billige kommunale tomter.

Prosess – Kommunestyrets behandling

Samarbeidsutvalgene forventer at de folkevalgte som skal stemme over et så lite konsekvensutredet tiltak setter seg inn i, og krever den dokumentasjonen som må til for å kunne fatte et vedtak.

Her er store mangler på tall. Store mangler på framdriftsplan. Ingen konsekvensutredning. Ingen sammenliknbare statistikker. Det mangler informasjon, og det mangler klasserom.

Prosessen er ikke i nærheten av å være sterk nok til at et kommunestyre skal kunne vedta dette med de rette premissene lagt fram. Ingen høringer, ingen informasjon og ingen dokumentasjon. Utnyttelse av tillitsvalgtes posisjon har dernest skapt en presedens for at her finnes enighet og anbefalinger fra tillitsvalgte om nedleggelse. Arbeidsgiverperspektivet bør gjennomgås.

Prosessen ønskes oversendt til lovlighetskontroll hos Fylkesmannen for gjennomgang.

Prosessen virker enda mer som et ønsket hastevedtak, etter at det i hui og hast i siste liten er innkalt til folkemøte og ekstraordinært kommunestyremøte. Det er gjennomskubart at også denne prosessen bærer preg av hestehandel, og er heller ikke iht. høringsutspill og tid til tilsvar på prosessen. De formelle krav må gjennomføres riktig før dere som folkevalgte kan stemme på dette.

  1. Konsekvensutredning inkludert høringer for de berørte parter må gjennomføres før behandling i kommunestyret.
  2. Behandlingen av vedtaket flyttes til 2021, slik at tid til prosess og innehenting av tilstrekkelig dokumentasjon kan gjennomføres.
  3. Innen punkt 1 og 2 ev. skal gjennomføres må et vedtak vedrørende utbygging av LBU være fattet, slik at nevnte 1 og 2 kan konsekvensutredes i sin helhet.
  4. Eksisterende bygningsmasser benyttes inntil et vedtak om utbygging av LBU er fattet, og ombygging utført. Dette medfører at kretsskolene også tar imot elevmasser fra LBU som medfører optimal utnyttelse av bygg og ressurser.

Vi ønsker til slutt å minne dere folkevalgte, herunder AP særskilt, om politisk debatt som ble gjennomført 04.09.2019 på Wangbrygga i Bardal. Her sa AP v/ ordfører at skolestrukturen ikke skulle røres de neste fire år. Dette er en av hovedårsakene til at dere sitter i posisjon og innehar ordføreren pr. dd og således kan ikke partipisken veie særskilt tungt, når her nå skal stemmes på et vedtak som AP under valgkampen sa at man var imot.

Vi ber om at dere, hvert eneste kommunestyremedlem uavhengig av parti, krever å få framlagt all kunnskap, dokumentasjon, konsekvensutredninger og tall slik at hver og en kan sette seg inn hva som faktisk stemmes over og hva det innebærer. Det er dette som er jobben til en folkevalgt.

Samarbeidsutvalgene Tverlandet / Ulvangen krets

Presisering: I innlegget fra SU Tverlandet / Ulvangen sto det hvem som er medlemmer i de ulike samarbeidsutvalgene. For samarbeidsutvalgene er det viktig å presisere at alle medlemmer var til stede.

Vedrørende vedtaksrett og uttalelsesrett er vel alle innforstått med hvem som har det i slike utvalg, trodde vi. Vi presiserer derfor at virksomhetsledere og ansatte ved oppvekstsentrene, verken har formulert eller signert dokumentet.

Ulvangen:

Kommunens representant: Anette Bøen Hagen

Virksomhetsleder: Susanne Johansen

Ansatt skole: Martine Johansen

Ansatt b.h: Lisbeth Karlsen

FAU representant b.h: Robert Blomsø

FAU representant skole: Lena Nilsen

Tverlandet:

Kommunens representant: Ole Morten Lunde

Virksomhetsleder: Alice Jenssen

FAU b.h: Line Kristiansen

FAU skole: Tron Erik Gartner

Ansatt b.h: Rina Linn Pettersen

Ansatt skole: Anita Midtgard