Varsla katastrofe for beitenæringa i Nordland

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Ordføreropprop 2018 og veien videre

· 14. august sender 46 av 47 ordførere i Trøndelag et krav om ny rovviltpolitikk til statsminister Erna Solberg.

· 16. august samler 21 av 22 ordførere i Hedmark seg om det samme.

· 18. august sender samtlige 26 ordførere i Oppland brev til statsministeren med samme budskap.

· 24. august sender 37 av 44 ordførere i Nordland et likelydende brev til Solberg.

· 27. august sender 20 av 24 ordførere i Troms brev til Solberg.

Onsdag 05. september 2018 hadde statsminister møte med et utvalg av kommunene.

Etter møtet tok statsministeren grep og det har det blitt etablert en konsultasjonsordning der utmarkskommunene og enkelte ordførere har hatt jevnlige møter med Klima og miljødepartementet og Landbruk og mat departementet.

Målet har hele tiden vært å bygge ned konfliktnivået og følge opp stortingets politikk. Utfordringen har vært å finne balansen mellom levedyktige rovviltstammer og levedyktige utmarksnæringer. Det har vært enighet om lokal forvaltning der de som sitter tettest på kjenner sine områder best.

Nordland er unntaket der departementet sier de vurderer å overstyre lokal forvaltning. Dette til tross for at Nordland over lengre tid har hatt utfordringer med bærekraft i næringa. Rovviltnemda har enstemmig gitt utrykk for at samfunnsmessige konsekvenser måtte utredes om ytterligere endringer skulle finne sted.

Det var derfor med en lettelse jeg etter møtet med statsministeren 5. september 2018 fikk bekreftelse på at yngleområdet for bjørn i Nordland ikke skulle overstyres fra departementet uten utredninger. I møtet 2018 ble tapstalla i reindrifta beskrevet så godt som mulig og jeg opplevde en enighet om at dette var alvorlig. Her er ferske tall fra fylkesmannen.

10. mars 2019 sendte på nytt 27 ordførere fra Nordland brev til Klima og miljødepartementet der vi ber om å bli hørt. Det var nå på nytt skapt usikkerhet på om Klima og miljødepartementet ville følge opp statsministerens lovnader som var hentet fra rovviltforliket.

8. oktober 2020 vi fikk et evalueringsmøte med statsministeren og er selvsagt glade for at vi kan møtes og at departementene kan samarbeide bedre. Men frustrasjonen er skyhøy når det har vært jevnt med møter i 2 år uten at kommunene har fått noe særlig gjennomslag for praktiske løsninger. Det var likevel viktig å få møtes og se om det vil være mulig å finne løsninger fremover.

Kommuner er ikke interesseorganisasjoner. Ordførere er valgt av folket til å representere folket. Det er derfor med stor undring at lokaldemokratiet så til de grader blir satt til side når det gjelder forvaltning av våre naturområder. Dette gjelder spesielt i Nordland. Nordland er et stort beitefylke siden svært mye av naturressursene er utmark. 200 000 sau / lam på sommerbeite og 15 000 norsk rein i vårflokk i tillegg til mye konvensjonsbeite for rein på sommeren (svensk-rein). Felles for alle i utmarksnæringene er at dette sannsynligvis er folk som elsker natur og friluftsliv. Det er derfor de har valgt å ha så mye av jobben sin ute i friluft, og gjerne holde på med en næring som har overlevd i flere hundre år.

Tabellen fra landbruksdirektoratet viser tydelig hvordan Nordland og Troms skiller seg ut.

Jeg skal i nytt møte med Klima og Miljødepartementet og Landbruks og Matdepartementet 3. november og forventningene da er at:

· Nordland skal ha lokal forvaltning av sin forvaltningsplan på lik linje med resten av landet.

· Tapstallene i reindrifta må ned til et bærekraftig nivå. Tamreinområdene som ikke er samiske er et godt eksempel på at det er mulig. (Se tamreinlagene i tabellen over)

Sannsynlig vis må bestandsmåla for rovvilt i Nordland ned for at dette skal ivaretas. Det er derfor viktig at bestandsmåla i Nordland blir evaluert skikkelig og tilpasset en bærekraftig forvaltning. Dette er også nærmere beskrevet i rovviltforliket fra 2011. «Forlikspartnerne er enige om at den regionale forvaltningen og de regionale bestandsmålene av rovvilt skal evalueres innen fem år.»

Det er viktig at både dyrevelferd til beitedyr og ivaretakelse av rovvilt blir balansert slik at beitenæringa overlever. Jeg tror mattilsynet vil være en viktig aktør for å finne balansen på hva som er etisk forsvarlig med tanke på dyrehold.

Konflikten må dempes!

Rovviltforliket fra 2011 sier det så fint. «All forvaltning av rovdyr skal bygge på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap. Videre skal det legges vekt på regional forvaltning, respekt for eiendomsretten, og enkeltmenneskers og lokalsamfunns livskvalitet.

Norge har etter Bern-konvensjonen en forpliktelse til å sikre overlevelsen til alle de store rovviltartene i norsk natur. Flere av våre store rovdyr er en del av større skandinaviske stammer, forlikspartene ser det som naturlig å samarbeide med våre naboland om forvaltning av relevante rovdyr, noe som også er i tråd med Bernkonvensjonens formuleringer om internasjonalt samarbeid. Dyr på utmarksbeite har mange positive kvaliteter, og det er viktig å sikre levedyktig næringsvirksomhet i landbruket i områder med rovvilt. Forlikspartene viser til den todelte målsettingen etter rovviltforliket fra 2004, og at utfordringen ligger i å ivareta begge deler uten at konfliktene mellom dem blir større enn nødvendig.

Det er et mål at den regionale myndigheten i rovviltforvaltningen skal styrkes.

Rovdyrforvaltningen må baseres på en politikk der hensynet til å sikre overlevelse til alle de store rovviltartene i norsk natur må kombineres med en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet innenfor den todelte målsettingen.»

«De regionale rovviltnemndene har ansvaret for rovviltforvaltningen innenfor sin region. Nemndene har myndighet til selv å fastsette forvaltningsplan, til å fordele midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak. Nemndene har myndighet til å fastsette kvoter for lisensfelling, kvotejakt og kvoter for betinget skadefelling for bestander der regionalt bestandsmål er nådd. Også i tilfeller der bestandsmål ikke er nådd, skal rovviltnemndenes syn tillegges betydelig vekt i Miljøverndepartementets beslutning i saken.»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken