I en lederartikkel i Rana Blad 3. mars slapp sjefredaktør Marit Ulriksen endelig «katta ut av sekken» og skrev at det mest sannsynlige er at flyplassene i Sandnessjøen og Mosjøen blir lagt ned, i alle fall Kjærstad, når flyplassen på Hauan settes i drift. Til tross for denne erkjennelsen fra sjefsredaktørens side, fortsetter hun i kjent stil sin latterliggjøring av saklige argumenter for å beholde kortbaneflyplassene, som er meget viktige både for ambulansetjenesten, næringslivet og privatpersoner. Kan sjefredaktøren fortelle oss hva som er den store helsemessige gevinsten ved at en pasient fra Sandnessjøen eller Mosjøen, som trenger akutt behandling ved UNN i Tromsø, må transporteres med ambulansebil til Hauan, i stedet for ambulansefly direkte fra flyplassen på Stokka eller Kjærstad ? I flere akutte tilfeller har flyplassene i Mosjøen og Sandnessjøen vært livreddende! Kan sjefredaktøren fortelle oss hva som er så fordelaktig ved at en student ved NTNU eller Nord Universitet med familie i Sandnessjøen eller Mosjøen, ved å reise fra Hauan både må leveres og hentes? Dette betyr betydelig mere tidsforbruk, og høyere kostnader.

Beklager, sjefredaktør: Din lederartikkel er helt uten fornuftige argumenter. Men den bekrefter at du endelig har forstått at det ikke er stort nok passasjergrunnlag for store jetfly fra en flyplass på Hauan, uten passasjerene fra Mosjøen og Sandnessjøen med omegn. Flyplassene på Kjærstad og Stokka må altså legges ned for å gi passasjergrunnlag for stor flyplass på Hauan, der hovedhensikten visstnok skal være å frakte gjestearbeidere til Rana og ranværinger til Syden! Formålet er å gi rask utvikling av Rana-samfunnet på bekostning av kommunene sør for Korgfjellets som da mister et utmerket flytilbud og sannsynligvis også tilgangen til ambulansefly. Hvor er solidariteten, sjefredaktør Ulriksen ?

«Denne evigvarende kampen mot utvikling i regionen vår tar tilsynelatende aldri slutt», skriver sjefredaktøren. Evigvarende kamp mot Rana ? Vi minner om den gigantiske Rana-pakken fra Staten i 1988 da koksverket og råjernverket ble lagt ned. Rana fikk bl.a. Nasjonalbiblioteket, NRK’s lisenskontor, Statens innkrevingssentral, 500 mill kr i rene penger og gratis utdanningstilbud til ansatte som ønsket omskolering. Hvem protesterte mot det? Ingen! Det øvrige Helgeland var solidarisk med Rana i en viktig og krevende omstillingsprosess. Og noen av oss trodde til og med at Rana endelig skulle klare å stå på egne bein og utvikle seg i solidaritet og harmoni med resten av Helgeland. Men der tok vi grundig feil!

Etter at Rana fikk sin «gigant-pakke», har Vefsn mistet veveriet, slakteriet, trelastbruket, fødeavdeling og kirurgisk avdeling ved sykehuset, skatteetaten, politimesteren og Nordlandsbanken, uten noen form for statlig kompensasjon. Nå krever sjefsredaktøren at vi i tillegg skal gi fra oss flyplassen vår for å utvikle Rana-samfunnet. Om konsekvensen av dette for Vefsn skriver Urbanet Analyse:

«Sysselsetting og verdiskaping knyttet til de direkte og indirekte effektene vil dermed i stor grad tilfalle områdene rundt Hauan, altså Mo i Rana. I alternativet der Kjærstad legges ned vil det være negative virkninger i og rundt Mosjøen.» (s.53)

At Vefsn, Alstahaug og 9 kommuner sør for Korgfjellet vil hindre klart negative ringvirkninger av stor flyplass i Rana, beskrives av sjefredaktøren som en evigvarende kamp «mot utvikling i regionen vår». Er det virkelig slik å forstå at Rana-regionen må ha «milde gaver» både fra Staten og nabokommunene for å skape utvikling i egen region? Skal Vefsn sitt bidrag til utvikling i Rana-regionen være nedleggelse av flyplassen på Kjærstad? Skal Alstahaug sitt bidrag være nedleggelse av flyplassen på Stokka ? Finnes det ingen grenser for frekkhet og mangel på solidaritet?


Støtteforeningen for Mosjøen Lufthavn

Jørn Aavik, Kåre Bergsnev, Roy Otto Solvang