- Søndag var vi på Kjerringtind. Der er vi godt kjent og la opp ei trygg rute. Men på framsida av fjellet så vi at store snøskred hadde rast ut, sier skredinstruktør Arve Aakvik fra Mosjøen.

I uka før palmehelga var skredfaren i fjellet på Helgeland oppgitt til faregrad 4 hos skredvarslingstjenesten varsom.no.

Faregrad 4 betyr at skredfaren er stor og at ferdsel ikke er anbefalt.

Det finnes også en faregrad 5, som betyr meget stor skredfare, og hvor ferdsel i terrenget rett og slett frarådes. Dette er imidlertid en kategori som ikke blir brukt så mye, fordi forholdene sjelden er såpass ekstreme.

Regn og mildvær i vente

Palmesøndag åpenbarte seg med solskinn og fine temperaturer på Helgeland, etter ei helg med ganske mye nedbør i form av snø.

Faregraden ble søndag senket til 2 på varsom.no.

Mandag i stille uke ble faregraden derimot hevet til 3, som betyr at skredfaren er betydelig.

Værvarslinga for resten av påskeuka forteller om mildere vær, regn i lavlandet og trolig snø i høyden.

Flere snøras- advarer mot ferdsel: – Vi ser jo at skavlene oppe i fjellsida er ganske store

Svake lag - et problem

Aakvik er sertifisert skredinstruktør, og har bak seg flere skredkurs.

KJERRINGTIND: Skredinstruktør Arve Aakvik fotografert i forbindelse med en tur til Kjerringtind (bak) i Hattfjelldal søndag. Han anbefaler at folk begir seg ut på topptur. - Men da må du velge tur og trase baset på kunnskap. Hovedregelen er at du må unngå skredterreng, sier Aakvik.
KJERRINGTIND: Skredinstruktør Arve Aakvik fotografert i forbindelse med en tur til Kjerringtind (bak) i Hattfjelldal søndag. Han anbefaler at folk begir seg ut på topptur. - Men da må du velge tur og trase baset på kunnskap. Hovedregelen er at du må unngå skredterreng, sier Aakvik.(FOTO: )


Han omtaler snøforholdene på Helgeland slik:

– Vi har mye snø, og det har vært mye vind. Det blir fort dannet fokksnø og flak oppå løs snø under. Videre så har vi hatt et vedvarende såkalt svakt lag lenger nede i snøen, som i praksis er et skarelag under et lag med kantkornet snø. Dette er et lag du ikke ser uten å grave en snøprofil. Men du kan faktisk høre det, gjerne i form av drønn i snøen når du går over. Lyden bør være en advarsel, og kommer av luft som blir presset opp fra snøen. Videre kan du også se sprekker som «skytes» utover. Slike forhold er skumle, og du må holde deg unna. Kun løssnø i seg selv er ikke farlig, men når vi har et svakt lag under så blir forholdene fort svært farlige, sier Aakvik. Han påpeker at dette er kunnskap basert på målinger og snøprofiler som er foretatt i etablerte varslingsområder fra Svartisen i nord og sørover til Okstindan i Hemnes.

– Vi kan anta at forholdene er ganske like også på indre Helgeland, sier Aakvik.

- Ta turen, men pass på

Med tanke på at skredfaren varierer og tidvis er stor så vil han likevel ikke advare folk mot å gå på toppturer.

– Jeg anbefaler folk å ta ut på turer, ja. Men da må du velge tur etter både evner og ikke minst basert på kunnskap. Hovedregel nummer en er å unngå skredterreng. Ha alltid med søkestang, spade og skredsøker. Vurdere ruta du går nøye. Noen fjell er enklere å legge opp en sikker trasé i enn andre, sier Aakvik.

– Hva er skredterreng?

– Terreng med en stigning på 30 grader eller mer. Det er svært sjelden med snøskred i terreng med lavere stigningsgrad. Videre så må du huske på å holde avstand til det som heter utløpssonen. Det betyr at du må vurdere avstanden du holder til området nedenfor bratt terreng og hvor det potensielt kan gå skred. Et skred kan rase langt nedover ei fjellside, selv om terrenget etter hvert flater ut.

Hellingsgraden i terrenget kan beregnes ut fra fjellkart og en hellingsvinkelmåler. Det finnes også egne kart på nettet som oppgir hellingsvinkel.

Mulig økning i rasfaregrad

– Værvarslinga varsler regn utover i stille uke. Hva kan vann gjøre med snøen?

– Vann svekker bindingene i snøen. Snøen blir også tyngre. Da raser snøen lettere ut. Høyere oppe kan nedbøren falle som snø. Kombinert med vind, som det ofte er i fjellet, så øker også rasfaren. Med andre ord kan rasfaren stige utover i uka. Så vær oppmerksom, og følg med må varsom.no, sier Aakvik.

- Vent med ekstremturene

– Mange i Vefsn bruker nærfjell som Steinlikammen og Kveldstuva. Hva kan du si om disse turmålene?

NEDFART: Det er relativt flatt på toppen av Steinlikammen. Hellingsgraden øker derimot straks du bikker over kanten midt i bildet.
NEDFART: Det er relativt flatt på toppen av Steinlikammen. Hellingsgraden øker derimot straks du bikker over kanten midt i bildet.(FOTO: )

– Deler av Steinlikammen har en stigning på over 30 grader. Men det er samtidig greit å legge opp ei løype som er trygg i Steinlikammen . Kveldstuva er litt mer utfordrende, fordi overgangen mellom skog og fjell er spesielt utfordrende. Vi har sett skred i Kveldstuva tidligere.

Aakvik anbefaler å vente med å ta turen opp på mer ekstremt bratte fjell.

– For eksempel Lukttinden i Vefsn og Hjartfjelltinden i Hattfjelldal / Hemnes er typiske vårturer. Du kan gå trygt på for eksempel Hjartfjelltinden, men da må du vite nøyaktig hvor. Et tilleggsmoment der er at du må krysse isen på Røssvatnet. Isen er varslet å være noe usikker, sier Aakvik.