Hans Christian Digermul jobber i WIAS i Mosjøen. Akkurat nå om dagen har han hjemmekontor på grunn av koronasituasjonen og sitter onsdag på 13. dagen i karantene etter en tur i Sør-Norge. Han har reist mye i Asia, først og fremst gjennom jobben. Han har notert seg at flere land gjennomfører smitteverntiltak på en litt annen måte enn i Norge.

– Og med gode resultat. I Hongkong, hvor jeg har et par kompiser som forer meg med informasjon, er dødsraten per nå angivelig kun fire dødsfall. Hongkong har 7,5 millioner innbyggere. Noe gjør de riktig, sier han.

Han viser til utstrakt bruk av munnbind i Asia, samt til bruk av isolasjon som virkemiddel for risikogrupper i enkelte land. Han understreker at han forholder seg 100 prosent til norske regler og forordninger i forhold til koronatiltak.

– Beskytte andre mot smitte

– Det er viktig at alle følger tiltakene. Men jeg tror dette kunne vært gjort litt annerledes. Det virker som om mange her i Norge tror at munnbind skal brukes for å beskytte en selv mot smitte. Dette stemmer kun delvis; munnbind skal i mye større grad hindre smitte til andre. I Asia bruker veldig mange munnbind. Årsaken er ikke at luften er forurenset, eller at de er redde for å bli smittet, slik mange i Vesten har en tendens til å tro: De ønsker å beskytte andre mot sykdom, dersom de selv er syke, sier Digermul.

Risikogrupper i karantene?

– Hva med bruk av karantene for risikogrupper framfor bruk av karanteneliknende tiltak som hjemmekontor og hjemmeskole for friske, slik modellen er i Norge?

– Dette er svært interessant. I flere land i Asia, og nå også i Finland, blir folk i risikogrupper isolert, men ofte kombinert med andre effektive tiltak. Også skolestenging brukes, for eksempel i Hongkong. Jeg tror nok at vanlige friske folk kunne beveget seg mer rundt i samfunnet vårt dersom mange hadde brukt munnbind. Slik tiltakene blir gjennomført i Norge så risikerer vi at konsekvensene av tiltakene blir større enn konsekvensene av pandemien i seg selv. Men dette er naturlig nok kun teori fra min side, sier Digermul.

Vefsn har ikke vurdert like strenge koronatiltak som Alstahaug: – Vi skal ikke være de siste i klassen

– Kostnader er ikke et tema nå

– Hva tenker du på?

– Generelt regner norske myndigheter ofte på verdien av å redde liv opp imot kostnaden av å berge liv. Vi ser dette ofte i forbindelse med bruk av spesielt dyr medisin til for eksempel kreftsyke. Vi ser det også i trafikken: Det er mulig å redusere antall trafikkofre betydelig. Mange unge liv kunne vært berget som ellers ville hatt et langt liv foran seg. Men det koster mye penger, fordi veier må fikses opp. Så det skjer ikke. Det underlige i forbindelse med koronasituasjonen er at det samfunnsøkonomiske perspektivet plutselig ikke ser ut til å bety noe som helst. Nå er pengebruk og konsekvenser ikke så nøye mer, i det hele tatt. Men sånn ellers så finregner altså samfunnet og staten på hva menneskeliv er verdt. Jeg støtter selvsagt at vi skal begrense smitte så mye som over hodet mulig. Men jeg må samtidig konstatere at jeg undrer meg over denne kursendringen som har skjedd i forbindelse med koronapandemien, sier Digermul.

Ikke enkelt å definere

Medisinsk fagansvarlig ved koronasenteret i Mosjøen, lege Øyvind Rømo, kommenterer tematikken generelt:

– De friske gruppene som nå for en stor del er hjemme og jobber fra hjemmekontor, er hjemme på grunn av stengte skoler og barnehager. Vi har ennå ikke full oversikt over hvor stor betydning for smittespredningen barn har. Inntil vi har bedre oversikt over dette så er stengning fornuftig, sier Rømo.

IKKE GJENNOMFØRBART: Øyvind Rømo påpeker at det ikke er gjennomførbart å sperre inne personer i risikogrupper. Foto: Per Vikan
IKKE GJENNOMFØRBART: Øyvind Rømo påpeker at det ikke er gjennomførbart å sperre inne personer i risikogrupper. Foto: Per Vikan(FOTO: )


Han sier at sentrale myndigheter drøfter om det skal settes inn tiltak mot risikogrupper.

– Problemet er at risikogrupper ikke er en lett definerbar masse som befinner seg på et sted som er lett å avskjerme fra resten av samfunnet. På langt nær alle er gamle og svake mennesker som ligger på sykehjem eller bor i omsorgsboliger. Mange er friske personer over 65 og i fullt arbeid, og mange er yngre personer med astma, KOLS, høyt blodtrykk, diabetes og hjertesykdom, blant annet.

– Ikke gjennomførbart å sperre folk i risikogrupper inne

Rømo påpeker at Folkehelseinstituttet kommer med anbefalinger til folk i risikogrupper.

– Men å fysisk sperre dem inne er ikke gjennomførbart hos oss. Videre så er det slik at de som ikke tilhører risikogruppene også kan bli alvorlig syke, samt at det etter hvert kan se ut til at personer uten symptomer, men som er smittet av viruset, også utgjør en smitterisiko. Så hvis alle som ikke tilhører risikogruppene bare skulle fortsette som før, så vil vi få en ukontrollert spredning av virus i samfunnet. Det kan igjen gi økt risiko for smitte av risikogruppene, fordi risikogruppene uansett må ha kontakt med personer fra verden utenfor. Det er vel kun i Nord-Korea og liknende samfunn at slike tiltak er tilnærmet gjennomførbare, sier Rømo.

– Men om noen måneder har vi kanskje fasiten. Etterpåklokskap er som kjent en meget eksakt vitenskap, legger han til.

Usikkert om munnbind-effekt

Rømo sier at også han har observert meldinger om at kun fire personer har dødd i Hongkong på grunn av korona.

– WHO opplyser at det er registrert to dødsfall i Singapore. Det er vanskelig å si noe sikkert om i hvor stor grad munnbind har bidratt til dette. Men det som er klart er at Hongkong og Singapore har gjort mye mer omfattende forberedelser om hva som skal gjøres ved et nytt utbrudd. Bakteppet er SARS-utbruddet i 2003. Dermed klarte disse landene kjappere å kartlegge smittemønstre, og iverksette tiltak, sier Rømo.