I et leserbrev publisert i Helgelendingen 24. januar viser han til det han opplever som historien om bukken som skulle passe havresekken.

Fra 1. juli 2019 ble betalings konseptet autopass for ferje innført i Nordland. Autopassferje erstattet verdikortet der man forhåndsbetalte inn 3500 kroner mot 50 prosent rabatt på reiser. Verdikortet kjøpte man om bord på ferjene og kortet kunne også fylles på om bord på ferjene.

Raser mot det nye ferjekortet: – Det er nesten ikke til å tro at de har gått fra et system som fungerte utmerket

– Jeg hadde nettopp fylt opp mitt gamle ferjekort da det nye kortet ble innført. Jeg henvendte meg derfor nokså raskt til driver av ferjesambandet, Boreal for å få restverdien refundert, men det gikk ikke. Kravet måtte sendes til autopass, forteller Hauknes.

Langdryg prosess

Etter omfattende søk på nett og flere telefoner for å få rett informasjon fikk Hauknes omsider korrekt link og leverte som krevd et elektronisk krav. I tillegg til det elektroniske kravet ble det ytret ønske om at det gamle fejrekortet skulle sendes fylkeskommunen per post. Hvis ikke dette ble gjort måtte han påregne å vente i opptil seks måneder med å få pengene refundert.

- Dette er det gamle ferjekortet som jeg ikke vil sende fra meg fordi mitt refusjonskrav ligger i kortet, sier Hauknes.
- Dette er det gamle ferjekortet som jeg ikke vil sende fra meg fordi mitt refusjonskrav ligger i kortet, sier Hauknes.(FOTO: )

– Nå har det gått over et halvt år siden jeg sendte det elektroniske kravet og jeg har fått et nytt krav. Jeg må sende inn det gamle ferjekortet for å få refusjon. Jeg ønsker ikke å sende inn kortet. Derfor sendte jeg bilde av kortet som har mitt navn og mobilnummer påskrevet. Jeg sendte også inn siste kvittering med restsaldo og kvittering fra den gangen kortet ble kjøpt, forteller Hauknes.

– Internett er kommet for å bli og det er det vi må forholde oss til

– Jeg opplever at de gjør det veldig tungvint for kunden med denne ordningen. Jeg lurer på hvor mange som har utestående penger som har funnet ut hvordan de skulle få pengene refundert og om de har sendt inn krav. Og ikke minst hvor mange kort har ikke blitt sendt inn. Jeg mener det er på grensen til svindel når de gjør det så vanskelig, sier Hauknes.

Respons fra fylkeskommunen

Helgelendingen har etter å ha intervjuet Hauknes rettet en rekke spørsmål om ordningen med tilbakebetalingen av utestående beløp fra den utgåtte ferjekortordningen, til Nordland Fylksekommune.

-På infosidene deres under betingelser for refusjon står det at krav uten dokumentasjon av eierskap ikke blir utbetalt. Hvem tilfaller pengene som ikke utbetales?

– De tilfaller Nordland fylkeskommune. Men vi har på alle måter et ønske om at pengene blir refundert til rettmessig eier. Det er bare å sende inn refusjonskrav, og legge med dokumentasjonen, så skal vi sørge for tilbakebetaling så snart som mulig, sier Siri Vasshaug, teamleder salg og markedsutvikling, ved samferdselsavdelingen.

Knut Hauknes sitt gamle kort er merket med navn og mobilnummer. Han har sendt bilde av kortet, men Fylkeskommunen ønsker likevel at han skal sende inn det fysiske kortet for få restbeløpet tilbakebetalt.
Knut Hauknes sitt gamle kort er merket med navn og mobilnummer. Han har sendt bilde av kortet, men Fylkeskommunen ønsker likevel at han skal sende inn det fysiske kortet for få restbeløpet tilbakebetalt.(FOTO: )

– Hvorfor må dere ha kortene fysisk og kvittering for kjøp av kortet, holder ikke siste kvittering der restsaldo står oppført?

– Det er to måter man kan få refundert pengene som er til gode på ferjekort. Det enkleste er å returnere kortene, slik at vi kan lese av saldoen, og på den måte refundere korrekt beløp. I tillegg må vi enten ha kvitteringen for kjøpet, eller en bankutskrift som dokumenterer kjøpet. Dette er blant annet begrunnet i at det ikke skal være mulig å omsette et stjålet kort. Hvis du har mistet kortet, kan du likevel få ut restverdien ved å sende oss siste kvittering med restsaldo, samt enten kvittering for kjøpt kort, eller bankutskrift som dokumenterer kjøpet. Dokumentasjonskravet vil dermed hindre at noen urettmessig kan kreve dine penger utbetalt. Hvis vi betalte ut på et stjålet kort, uten nevnte dokumentasjon, ville det jo hindre at den som faktisk eide kortet ville kunne få pengene utbetalt, forteller Vasshaug.

- Jeg er over åtti år og har drevet privat næringsvirksomhet, så jeg har orden i kvitteringene mine, men for de som ikke har tatt vare på kvitteringen for kjøp av kort blir det vanskelig  bevise at de man er rettmessig eier av kortet. Og hvem vinner da på tilbakebetalingsystemet de har lagd, spør Hauknes.
- Jeg er over åtti år og har drevet privat næringsvirksomhet, så jeg har orden i kvitteringene mine, men for de som ikke har tatt vare på kvitteringen for kjøp av kort blir det vanskelig  bevise at de man er rettmessig eier av kortet. Og hvem vinner da på tilbakebetalingsystemet de har lagd, spør Hauknes.(FOTO: )

– Jeg setter spørsmålstegn ved sjansen for at folk skal jukse til seg penger på dette. Navnet mitt står på kortet. Det har jeg har sendt bilde av, jeg har også sendt siste kvittering der resterende beløp står oppført. Jeg har mobilnummeret påskrevet kortet og jeg har en e-postadresse med eget navn der jeg har kommunisert med saksbehandler hos fylkeskommunen gjentatte ganger. At de da likevel betviler hvem jeg er finner jeg nokså utrolig, sier Hauknes.

Les fylkeskommunens svar på våre øvrige spørsmål her:

– Hvor store beløp har dere betalt ut av restbeløp fra gamle ferjekort?

– Vi har per i dag ingen samlet oversikt over beløp, men det er refundert omtrent 2 500 kort. Det purres i disse dager på dokumentasjon for rundt 200 refusjonskrav som ikke har lagt ved nevnte dokumentasjon som er nødvendig for at vi kan foreta en rettmessig tilbakebetaling, sier Vasshaug.

Hvor store beløp står igjen?

– Det har vi ikke en samlet oversikt over per i dag, og det krever en del arbeid for å hente ut av regnskapene. Det må vi få komme tilbake til, sier Vasshaug.

Fastboende på Helgeland er irriterte: - Reiseplanleggeren er elendig!