– Jeg fikk ikke vite hvorfor, men skjønte det var ugler i mosen. På det tidspunktet var det ikke offentlig at alle kreftkirurgiske operasjoner skulle stoppes i Sandnessjøen, så jeg har forståelse for at legene her ikke kunne informere meg om det, sier Lisbeth. Hun er for tiden innlagt på medisinsk avdeling i Mosjøen og nøler ikke med å kalle den plutselige stengingen for et planlagt politisk spill.

– Det er neppe tilfeldig at dette skjer nå – like før Høie skal avgjøre den framtidige sykehusstrukturen på Helgeland.

«Tennis Helgeland»

Lisbeth har en lang sykdomshistorie og har vært mye plaget. I september fikk hun diagnosen tykktarmskreft. Selve polyppen ble fjernet ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen.

– Og jeg ble ikke infisert av noe, sier hun – og viser til kvalitetsindikatoren fra Nasjonalt kvalitetsregister som skal ligge til grunn for stengingen.

– Jeg har fått veldig god behandling i Sandnessjøen, og i Mosjøen. Det er fint å ha sykehus nært. Problemet er systemet – at man blir sendt hit og dit, eller som den eldste dattera mi sier; «Tennis Helgeland».

De siste tre månedene har hun blitt sendt mellom medisinsk avdeling, Solina og Lokalmedisinsk senter i Mosjøen, til Bodø og Helgelandssykehuset Sandnessjøen. Det fjerde og siste avslaget på operasjon derfra kom lørdag.

– Kreften har begynt å spre seg i selv tarmveggen og derfor må jeg ha ny operasjon. Jeg ble først satt opp 6. desember, så ble operasjonen flyttet 14 dager. Deretter ble det nei og nei og nei. I Bodø måtte jeg snu fordi jeg ikke var premedisinert og ble sendt tilbake til Sandnessjøen. Så kom datoen 15. januar – og her sitter jeg.

– Fryktelig frustrerende

På Helsedirektoratet sine nettsider om pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft heter det at kirurgisk behandling skal være startet 35 dager etter at henvisningen er mottatt.

– Jeg har ventet 90–120 dager, sier Lisbeth oppgitt.

– Dette er et planlagt politisk spill, garantert.

– Hva tenker du om det?

– Forferdelig urettferdig. Det berører folk veldig personlig, sier Lisbeth – som nå har fått bebudet operasjon i Tromsø. Hun vet bare ikke når.

– Hvordan opplever du situasjonen?

– Som fryktelig frustrerende.

– Det er for j... at kreften skal få lov til å spre seg på grunn av sendrektighet, supplerer ektemannen Frode Lundestad. Han er innom flere ganger om dagen, og legger ikke skjul på at situasjonen tærer på ham også.

– Men det verste er å se hvor vondt hun har det.

– Jeg anbefaler alle som blir syke til å komme seg ut av Helgelandsregionen. Det er noe som ikke stemmer når det gjelder kommunikasjon og samkjøring. Det er bare rot, sier han.

Mareritt

Lisbeth slår et slag for ett felles sykehus på Helgeland.

– Da hadde vi ikke fått all denne reisingen for pasienter og pårørende. Og vi burde fått samlet mest mulig midt på Helgeland. Slik det er nå, må du være frisk for å være syk, sier Lisbeth.

Hun beskriver hverdagen som slitsom.

– Jeg har ingenting å foreta meg, annet enn å se på tv.

I tillegg til de fysiske plagene, er tanken på spredning overhengende.

– Jeg har en veldig klar drøm hver natt. Det begynner å gå en grå sky rundt i magen, og jeg våkner i det magen eksploderer. Jeg har snakket med andre som har hatt kreft, og de har hatt samme drømmen.

Overgitt over sykehusspillet: – Forunderlig argumentasjon som legges til grunn

Stopper alle kreftkirurgiske operasjoner i Sandnessjøen: Opererer med ulike statistikker

Anfall: Lisbeth har, i tillegg til blødersykdom og tykktarmskreft, kronisk migrene, kronisk clusterhodepine og kronisk tensjonshodepine. – Den ekstra belastningen utløser cluster, så jeg har oksygenmaske tilgjengelig hele tiden. Jeg får opptil tre anfall om dagen, sier hun.
Anfall: Lisbeth har, i tillegg til blødersykdom og tykktarmskreft, kronisk migrene, kronisk clusterhodepine og kronisk tensjonshodepine. – Den ekstra belastningen utløser cluster, så jeg har oksygenmaske tilgjengelig hele tiden. Jeg får opptil tre anfall om dagen, sier hun.
Veneflon: Lisbeth har tatt av seg 19 kilo siden september og får næring intravenøst. – Påkjenningen gjør meg kvalm og jeg mister matlysten.
Veneflon: Lisbeth har tatt av seg 19 kilo siden september og får næring intravenøst. – Påkjenningen gjør meg kvalm og jeg mister matlysten.
Kjærester: – Jeg hadde ikke klart meg uten ham, sier Lisbeth om ektemannen Frode Lundestad. Han på sin side synes det er tøft å være pårørende. – Det verste er å se hvor vondt hun har det.
Kjærester: – Jeg hadde ikke klart meg uten ham, sier Lisbeth om ektemannen Frode Lundestad. Han på sin side synes det er tøft å være pårørende. – Det verste er å se hvor vondt hun har det.