– Jeg skal ikke påstå at vannet kan drikkes, men dette er en viktig milepæl for oss. Nå tilfredsstiller vi rensekravene, sier Håkon Johansen, administrerende direktør i SHMIL.

Onsdag studerte han vannprøvene i det nye renseanlegget som er åpnet hos SHMIL i Mosjøen. Det skal rense det giftige sigevannet fra deponiene med søppel som ble gravd rett ned i bakken lenge før SHMIL eksisterte, og før det på 90-tallet begynte å komme strengere miljøkrav.

(Saken fortsetter under bildene)

Glasset til høyre viser hvordan vannet ser ut på vei inn i renseanlegget. Glasset til venstre inneholder ferdigrenset vann.
Glasset til høyre viser hvordan vannet ser ut på vei inn i renseanlegget. Glasset til venstre inneholder ferdigrenset vann.(FOTO: )
Vannet tilsettes blant annet jernoksider slik at det blir magnetisk og lettere å få ut av vannet.
Vannet tilsettes blant annet jernoksider slik at det blir magnetisk og lettere å få ut av vannet.(FOTO: )

I 2004 ble det første anlegget bygget, som fanget opp sigevannet og sendte det videre gjennom rør ut i Vefsnfjorden. For ti år siden kom det strengere krav til rensing, og nå har man ved hjelp av firmaet Mivanor fra Bodø, som spesialiserer seg på rensing fra industriell aktivitet, kommet enda et steg videre.

– I begynnelsen skulle vi gjøre det selv, men så satte jeg ned foten, og vi gikk videre sammen med Mivanor. De hadde veldig gode referanser og har vist at de har kunnskapen som må til, sier Johansen.

Han sier seg derimot ikke fornøyd med å bare tilfredsstille dagens krav, men ønsker at selskapet skal være i forkant i årene som kommer.

– Vi kommer til å fortsette prosessen. Selv om vi er godt innafor kravene som stilles, er det lite framtidsrettet å balansere på grensen til dagens krav. Vi må være i forkant og tenkte på det beste for miljøet og omgivelsene våre, sier Johansen.

Den nye rensende vannet vil også bli sendt gjennom rør før det havner i fjorden, men på sikt er målet at vannet skal være så rent at det kan slippes ut i Årembekken og videre ut i elva Fusta.

SHMIL har investert i underkant av ti millioner kroner i det nye anlegget, som består av et bygg hvor selve renseprosessen skjer, og et basseng i et annet bygg som holder på sigevannet som samles. Når det blir en viss mengde vann, starter renseprosessen automatisk ved at en ventil åpnes og vannet går inn i renseanlegget.

Der tilsettes det en rekke kjemikalier og jernoksider som gjør at virkestoffene som skal fjernes blir magnetiske. Deretter brukes en magnet for å fange opp stoffet, få det ut av vannet og inn i en konteiner.

Det giftige slammet som tas ut av vannet havner i en konteiner.
Det giftige slammet som tas ut av vannet havner i en konteiner.(FOTO: )
Det nye renseanlegget står inne i denne blå bygningen. Bassenget som samler opp sigevann står i det røde bygget i bakgrunnen.
Det nye renseanlegget står inne i denne blå bygningen. Bassenget som samler opp sigevann står i det røde bygget i bakgrunnen.(FOTO: )