Han snakker om Sápmi Tour, kameratskap, ømme «skinker», spa, god mat & drikke og overnatting i «ingenmannsland». Og ikke fullt så trivelig; motorhavari, 30 minusgrader og rufsete vær.

Det var Ronald Johnsen og Tom Roger Dahlmo som i 2007 dro på den første «gutteturen» – fra hytta til Johnsen i Joesjö til Kiruna og Kilpisjärvi. De kjørte etter kart og kom fram etter fire dager. Året etter dro Ronald alene til Arjeplog, i 2008 og 2009 gikk turen til Lappland.

– I 2010 fikk jeg hjerteinfarkt og fikk ikke lov til å dra alene.

– Av legen eller kona?

– Kona.

Ronald Johnsen dro på sin første Sapmi Tour i 2007, og har utallige bilder lagret. – Poenget er ikke å kjøre fra a til b. Det må være noe imellom, og det har ikke Norge, dessverre. I Finnmark er det annerledes.
Ronald Johnsen dro på sin første Sapmi Tour i 2007, og har utallige bilder lagret. – Poenget er ikke å kjøre fra a til b. Det må være noe imellom, og det har ikke Norge, dessverre. I Finnmark er det annerledes.(FOTO: )

Johnsen måtte få seg en makker, og det ble Roy Petter Brenden.

– Han tok fly fra Oslo og så kjørte vi fra Joesjö til Kiruna.

I dag består skuterfølget av seks-sju mannfolk i alderen 50 pluss, og de fleste kjører Polaris, mens sjefen sjøl sverger til Yamaha og firetakters motor.

– Den er tyngre, men jeg slipper eksoslukta, begrunner Johnsen.

Sápmi Tour starter i Joesjö, og første etappe er alltid den samme.

– Vi tanker i Ammarnäs, spiser lunsj i Bäveholm og tanker igjen i Årrenjarka. Derfra går turen til Kiruna og Camp Ripan. Så kjører vi til Abisko eller Kilpisjärvi og samme ruta tilbake igjen.

I hardt vær på Torneträsk, på tur til Abisko. Den årlige gutteturen krever sine kvinner, og plusspoeng sankes ved å spandere julebord på damene.
I hardt vær på Torneträsk, på tur til Abisko. Den årlige gutteturen krever sine kvinner, og plusspoeng sankes ved å spandere julebord på damene.(FOTO: )

I 2011 kjørte Ronald, Roy Petter og Jan Holmstrand til Fredriksrøysa, og på den turen traff de Janne Varraniemi fra Finland. Siden har han blitt fast turkompis. En gang hjalp ham dem ut av ei knipe.

– Vi var på vei til Russergrensen og ble stoppet av finsk grensepoliti. Det viste seg at det ikke er lov å kjøre inn til grensen fra finsk side, slik det er på norsk side. Vi ble guidet tilbake til Enaresjøen.

Sápmi Tour har de senere årene gått til Kirkenes (retur med Hurtigruta til Sandnessjøen), Abisko i Sverige, og til Saivomoukta ved grenseelva mellom Finland og Sverige.

– Det var forferdelig. Is hele veien og vi måtte hele tiden leite kjøling. Vi brukte en hel dag på fem mil, forteller Ronald.

– Vi leide skyss tilbake.

Skuterførerne bruker GPS, men skilting er alltid kjekt.
Skuterførerne bruker GPS, men skilting er alltid kjekt.(FOTO: )

Gjengen har faste punkt som dagsmål og legger opp dagsetapper på 25–34 mil. Totalt tilbakelegges 150–180 mil på 11 dager.

– Poenget er ikke å kjøre langt på skuter. Vi kjører for opplevelsens skyld og må ha noe å glede oss til når vi kommer fram. Det er fascinerende å se hvor det er fastboende, mange lever uten veiforbindelse.

Ronald forteller at de stort sett har vært heldige med været.

– Uansett kjører de alltid etter GPS og inntil Intercomen min gikk heden, brukte vi det også.

– Hva skjedde?

– Uhell på en innsjø. Det var stålis, jeg kjørte rundt og knuste hjelmen.

– Nå kjører vi sånn at vi hele tiden har kontakt med lyset bak skuteren, sier Ronald. Han legger til at flere har kjørt sund.

– Da er det bare å stripse sammen og komme seg ned av fjellet.

Vertshus i ingenmannsland – uten veiforbindelse. Roger Gluggvasshaug i front.
Vertshus i ingenmannsland – uten veiforbindelse. Roger Gluggvasshaug i front.(FOTO: )

– Hvorfor Sápmi Tour?

– Midtlivskrise, ha-ha.

– Vi har det veldig trivelig sosialt. Dette er min ferie – jeg har aldri hatt sans for Syden. Men budsjettet er omtrent det samme, sier Ronald. Det vil si 15.000 kroner i bensinpenger, og overnatting og fellesmiddag tas fra fellespotten på 30.000-40.000 kroner.

Spa er kjekt etter en lang dag på skuter. Stig Elstad og Jørn Steffenrem nyter livet.
Spa er kjekt etter en lang dag på skuter. Stig Elstad og Jørn Steffenrem nyter livet.(FOTO: )

Sápmi er den tradisjonelle betegnelsen på samenes historiske bosetningsområde.

– Fantastisk natur! Vi møter både skigåere og hundespann og det er aldri noen konflikt. Det hender skuterfolket hjelper skigåere med bagasjen, og kommer det hundespann viser vi hensyn og kjører en omvei ut av løypa.

– Hva har dere med i bagasjen?

– Jeg fant fort ut av pakkpulk var ubrukelig, så nå har jeg alt på skuteren. I tillegg har jeg ryggsekk med skifte, og ispigger rundt halsen. Verktøy, stropper og strips er obligatorisk. Mat har vi ikke med, siden det er 10–20 mil mellom hvert serveringssted.

Skuterfølget beregner tre timer på 10 mil. Fartsgrensen er 70 km/t.

– Hvis en har kjørt rundt, har alle et problem. Vi forlater ingen.

Gjengen har erfart at mars er beste tidspunkt for avreise.

– En gang dro vi midt i april. Det var altfor seint. Da vi kom til Karasjok var det ikke is på elva, og vi måtte leite oss led. Vi har også prøvd oss på vinterferien, men da er ikke sesongen startet ordentlig i Sverige. Man får overnatting, men ikke servering.

En liten pause før neste etappe.
En liten pause før neste etappe.(FOTO: )

– Hva er det kaldeste du har opplevd?

– Noen og tretti minus. Da kom ikke firetakteren til sin rett! Det er ikke så kaldt å kjøre, for vi har bra utstyr, men det iser på visiret. Den ideelle temperaturen er 10–15 minus, da er det fint.

Å få overnatting er aldri noe problem, folk er imøtekommende og servicen står til tjue i stil, ifølge skuterfølget.

– En gang ble det storm om natta, nettet ble borte og vi hadde ikke med oss kontanter. Vi fikk krita to tanker, og dama hadde aldri sett oss før. Vi gjorde opp da vi kom hjem.

– Hvem legger opp turen?

– Det er jeg som er sjefen, hehe.

– Det er lov å komme med innspill?

– Absolutt.

– Hva er drømmen?

– En: Å kjøre over Lapporten i Abisko og rundt Kebnekaise. To: Nordkapp. Da starter vi i Sandnessjøen, tar Hurtigruta til Honningsvåg og blir guidet til Nordkapplatået. Den tar vi i 2020.

150–200 mil er standard for ukesturene på skuter.
150–200 mil er standard for ukesturene på skuter.