Gå til sidens hovedinnhold

Utfordret foreldre på Kulstad skole: - Litt høy puls hver dag, spis god frokost, ta med unga ut. Og le mye!

Artikkelen er over 2 år gammel

Lar du ungen din sitte time etter time foran en skjerm? Spiser ikke avkommet frokost? Er ikke sønnen eller dattera di særlig fysisk aktiv, eller sosial?

– Mange foreldre er flinke til å regulere skjermbruken og takle utfordringer med den digitale hverdagen som ungene å lever i. Men vi ser en farlig utvikling i tilfeller hvor unger sitter hele ettermiddager og helger ved skjermer. Statistikken viser at ungene faktisk blir syke, både fysisk og psykisk, sier prosjektleder og nesnabeboer Knut Berntsen.

Han har lang fartstid som lærer, men jobber nå gjennom Nordland fylkeskommune med prosjektet «Helsefremmende skoler i Nordland». En del av jobben går ut på å holde kurs og foredrag for foreldre og lærere i grunnskolen i fylket.

Mandag kveld holdt han et engasjert foredrag for foreldre til elever på 2. trinn på Kulstad skole.

– Jeg har nok besøkt praktisk talt alle de 198 grunnskolene vi har i fylket. Skolene her på midtre Helgeland jobber veldig godt med å være helsefremmende, sier Berntsen til Helgelendingen.

I møtet mandag framhevet han fem hovedbudskap:

  • At barna må spise en god frokost for å være i stand til å kunne lære godt. Barn hver dag bør ha en eller annen for fysisk aktivitet og dermed ha også høy puls. Rørelse i minst 60 minutter, hver dag.
  • At god søvn er viktig for læring. Problemstillinger i tilknytning til skjermbruk, spesielt i forbindelse med leggetid.
  • At den nye digitale hverdagen som barn lever i, generelt er svært utfordrende. "A-B-C»: Activity (aktivitet). Belong (tilhørighet, noen å være sammen med, noen å stole på). Comitt (hva ønsker barna / hvilke målsettinger har barna)

Les også

Kulstad skole er en helsefremmende skole: – Vi har det beste uteområdet!

 

«Prøvekaniner»

– Hva er den største utfordringen til foreldre med barn i grunnskolen i dag?

– Den digitale hverdagen, og det å finne løsninger i samhandling med barnet. De fleste foreldre er flinke. Samtidig er det et faktum at dagens barn er prøvekaniner i en mer eller mindre heldigitalisert hverdag.

– Hva fungerer?

– Foreldrerollen er helt avgjørende. I tillegg er må skolen tilby ungene tid hver dag til å være fysisk aktive.

– Vær med ungene ut

– I mer konkret forstand: Hva kan foreldre gjøre?

– Være med ungene ute i frisk luft hver dag og motivere til og delta i aktiviteter med barna. Tilby barna et annet alternativ enn skjermbruk. Likeså gjerne et kinobesøk som lek og moro utendørs. Smil og le hver dag, vis ungene at livet er noe vi er glad i. Samværet og det sosiale er svært viktig. Foreldrenes bevissthet rundt dette er avgjørende. Vi lever i en tid med tilgang til helt andre fristelser enn da jeg var ung. Vi må finne løsninger som gjør at ungene ikke blir syke. For unger blir faktisk syke av for mye skjermbruk, poengterer Berntsen. I møtet eksemplifiserte han med fluor og tannpuss.

Tannpuss = viktig. Men hva med hjertet?

– Vi lærer barna tidlig å pusse tennene og jevnlig ta fluortabletter. Hvorfor? Naturlig nok for å unngå karies. Men vi har også en muskel som dunker og slår i brystkassa vår, og som vil ha pleie. Det er lurt å lære ungene å pleie denne muskelen fra barnsbein av, gjennom aktiv moro. Alternativet kan fort være sykdom, sa Berntsen.

I møtet uttrykte enkelte foreldrene bekymring for at skolen lar ungene sitte foran en skjerm mens de spiser maten sin i matpausen.

Berntsen har en klar tilbakemelding til skoler som gjør dette.

– Jeg tenker at matpausen bør være skjermfri. Matpausen bør først og fremst brukes til spising, og til sosialisering ungene imellom. Unger trenger digitale pauser, og da er skolemåltidet en viktig arena.

I møtet ba Berntsen foreldrene diskutere i grupper temaene fysisk aktivitet, «ABC», den digitale hverdagen, og kosthold.

Forslag om tiltak

Anne Marit Almås Marken deltok som forelder under møtet. Hun skrev også et møtereferat. I referatet gjengir hun flere poeng fra diskusjonen:

Tanker om felles kjøreregler, slik at 2.-klassinger ikke får tilgang til mobilapper og såkalt sosiale medier med 13-års aldersgrense. Flere poengterte at foreldrene er ungenes forbilder når det gjelder mobilbruk. Videre drøftet foreldre et daglig digitalfritt tidsrom som del av lekseplanen til ungene, samt tilrettelegging for andre aktiviteter, det å ta digitale verktøy ut av soverommene til ungene, og apper som begrenser barnas tid på sosiale medier.

Kommentarer til denne saken