Koronakrisen har satt våre liv i et nytt lys. Vi ser at mat er viktig. Vi ser at logistikk kan bryte sammen. Vi ser at samfunnene våre ikke alltid fungerer som normalt. Mange har tatt som en selvfølge at det uansett bare er å kjøpe mat på butikken. Nå ser folk behovet for å være mer sjølvforsynt med mat i Norge. Retten til mat er en menneskerettighet. Alle mennesker har rett til å skaffe seg mat på en verdig måte, enten ved å produsere den selv eller ved å kjøpe den. Et av FNs bærekraftsmål er å utrydde sult. Det gir oss ikke bare en rett, men også en plikt til å produsere mye mat sjøl.

Staten har hemmelige beredskapslagre med nødproviant, sier nærings- og fiskeridepartementet. Men nærmere avklaring viser at disse lagrene vil mette under en prosent av Norges befolkning i tre dager. Beredskapslagrene er en dråpe i havet og de vil ikke kunne mette de aller mest samfunnskritiske yrkesgruppene engang. Derfor må vi øke beredskapen i dette landet. Vi må ha kornlagre, og vi må øke sjølforsyninga til minst 50 prosent av jordbruksmatvarer, korrigert for importert kraftfôr.

Samtidig som at flere får opp øynene for at produksjon av norsk mat er viktig, meldes det at inntekta i jordbruket har gått kraftig ned. Særlig det siste året har eliminert all inntektsvekst i landbruket siden 2015. Inntekta til gårdbrukere, og andre kritisk viktige yrkesgrupper som ikke får lønn som fortjent, må opp. Klapping fra balkongen for kritisk viktige yrkesgrupper må følges av inntektsøkning. Vi trenger flinke folk i disse viktige yrkene i hele landet. Uten mat og drikke stopper alle, også heltene som har gjort de viktigste jobbene i en vanskelig tid.