«Trygghet og trivsel er grunnleggende forutsetninger for læring, og dette må vi gjøre noe med nå»

Kjære politikere og medforeldre.

Etter tre år med ny skolestruktur og endelig tilbakelagt koronapandemi ser vi nå konturene av hvordan strukturendringen på skolene virkelig fungerer. Sammensetningen mellom alderstrinnene vises først nå, når alle klassene får lov til å være ute sammen igjen. Vi i FAU har sett endringene innvendig på Bjarnetjønna skole, og er glade for at barna våre nå har fått gode inneområder for undervisning og samhandling. Det var sårt trengt, forfallet var stort på skolene før skolestrukturen ble endret.

Bjarnetjønna er nå i en situasjon der Statsforvalter gjennomfører tilsyn av skolen, etter alarmerende tall om mistrivsel, mobbing etc. Vi ser positivt på at dette nå blir tatt tak i, og ryddet opp i, barna våre skal ikke kjenne på utrygghet og mistrivsel. Vi foreldre mener at uteområdet på Bjarnetjønna har vært en medvirkende faktor til den dokumentert mistrivselen. Etter befaring rundt på skolen viser det seg at ingen av lekestativene er godkjent. Mange av stativene har vært der siden medlemmene av FAU selv gikk på skolen. Forfallet er stort og skoleområdet er i det store og hele ganske utrivelig, med asfalt, grus, og ødelagte apparater, det skal litt til for å finne en huske som virker. Ballbingen fungerer, men er altfor liten til at det nå er bare 5.-6.- og 7.-klassinger her. Det er mange som vil spille ball der, og klassene må ta tørn på å bruke den. Uteområdet er stort og uoversiktlig, og det er lett å stikke seg bort fra voksne som har vakt i utetiden. Dermed vil mobbing kunne pågå mye lettere også. Trygghet og trivsel er grunnleggende forutsetninger for læring, og dette må vi gjøre noe med nå.

Alstahaug kommune har vist til reguleringsplaner, tegninger og visjoner, men resultatet lar vente på seg. Vi går ut fra at rapporten fra Statsforvalter også vil peke på uteområdet som en medvirkende faktor, og vi håper den vil bringe videre anbefalinger om områder som må utbedres.

Vi som foreldre er bekymret for helse, utvikling og det sosiale livet til mange av barna som har blitt holdt mye hjemme i pandemien. Foreldre jobber nå for å sosialisere og trygge barna ute igjen, og gi de alternativer til skjermene hjemme. Da er det fint for barna å kunne møtes på skolen etter middagstid, for lek og moro. De trenger anlegg som utfordrer de fysisk, som fenger alle, både de ballinteresserte, forskerspirene, de turninteresserte, de som vil leke «late som»-leker, og alle de andre barna som har andre interesser. Etter å ha hatt utdelt små, inngjerdete soner med stengsler og gitter i pandemien trenger de virkelig å få utfolde seg.

Skoleuteområdet har også en viktig tilleggsfunksjon. Et nærmiljøanlegg er for eksempel en viktig arena for integrering, vi har fått mange flyktninger til kommunen fra mange forskjellige land, og viktigheten av at de kan finne trygge områder hvor de kan leke sammen er stor. Selv om språket er ulik, er leking likt for barn av forskjellige kulturer. De blir fort kjent i en ballbinge eller på et huskestativ. Det er svært få offentlige lekearealer i byen, og skoleområdet er derfor enda viktigere. Foreldre vil også fort komme i snakk med hverandre når de ser at barna leker sammen.

Nå som strøm, matvarer, bensinpriser har skutt i været vil nok mange ha dårligere råd. Vi går ut fra at enda flere får problemer med å betale aktiviteter utenom skolen for barna sine. Men dårlig råd burde ikke hindre barn fra være aktive. I hovedstaden prioriterer de nå anlegg og aktiviteter fordi mange barn havner utenfor når familien ikke kan betale for organiserte aktiviteter. Et nærmiljøanlegg er gratis, og åpent for alle. Regjeringen oppretter derfor i sommer en ordning som gir ekstra tilskudd til nærmiljøanlegg. Vi håper at i en kommune med dårlig råd, så skrives søknader om midler på løpende bånd, så blekket spruter.

Vi lurer også på om skoleområdet pr. i dag er godkjent ihht regler om universell utforming. Vi regner med at regelverket har vært utviklet i løpet av de siste årene, men vi vet at uteområdene er ikke så mye endret. Hvor bra er det for rullestolbrukere og svaksynte å være ute på Bjarnetjønna egentlig?

Når det gjelder å gjøre Alstahaug attraktiv for nye tilflyttere, så tror vi ikke at uteområdet på Bjarnetjønna skriker «flytt hit». Vi ønsker at Sandnessjøen skal bestå, og vokse og blomstre. I utviklingen av et godt lokalsamfunn er nettopp skoleområdene viktig. Man trives bedre i fine omgivelser, og der vi trives godt vil vi finne levende distrikter. Vi vet at det har vært en utfordring å få gode lærere til å bli i Sandnessjøen. Vi tror at ved å gjøre skoleområdet mer attraktiv, vil kanskje det også føre til at flere lærere blir værende.

Politiet ser med bekymring på økende rekruttering til rus og kriminelle miljøer, kanskje kan et levende og godt nærmiljøanlegg være med på å påvirke i motsatt retning?

Vi ønsker at barna våre i mange år framover skal ha et trygt og godt skoleuteområde, og vi ønsker at Sandnessjøen får et flott nærmiljøanlegg der barna etter skoletid kan leke og ha det artig, fordi de fortjener det så inderlig. Vi ønsker å samarbeide og bidra fra vår side. Vi ber om at dere har økt fokus på dette og prioriterer uteområdet i budsjettarbeidet for 2023.