Gå til sidens hovedinnhold

Trond og resten av bøndene i Nordland raser mot Statens tilbud: – Virker som om regjeringen ikke ønsker norsk mat

Tidligere i dag ble tilbudet til staten i jordbruksforhandlingene frem, og Norges Bondelag er langt fra fornøyd.

Tilbudet på 962 millioner kroner er langt lavere enn kravet bøndene har lagt frem, som er på 2,1 milliarder kroner.

– Dette er ikke bra nok – tilbudet fra regjeringa anerkjenner ikke alvoret i den økonomiske situasjonen i landbruket, sier Fylkesleder i Nordland Bondelag, Trond Bjørkås fra Mosjøen. Han mener videre tilbudet er skremmende lesning og svært urovekkende lavt.

– Tilbudet vitner om stor avstand til hvordan bøndene har det og hva som skal til for å drive matproduksjon framover. Det virker ikke som om regjeringa forstår den store uroen i næringa. Det virker også som om regjeringen ikke ønsker et landbruk i Norge eller norsk mat, det er det som er mest skremmende.

Bondelaget hadde ønsket å se at staten skulle levere på Stortingets vedtatte inntektsløft med tetting av gap, økt satsing på små og mellomstore bruk samt investeringer for å utvikle landbruket videre.

– Staten leverer ikke på noen av disse tre punktene. Tilbudet viser ikke interesse for å nærme seg jordbruket også på dette punktet. Dette vil si det ikke vil bli levelig økonomisk for svært mange bønder (særlig de små og mellomstore) og det vil fortsatt føre til vesentlig færre og større bruk i fremtiden. Da går vi glipp av verdifulle ressurser til matproduksjon i bygdene – særlig i et distriktslandbruk slik vi kjenner det i Nordland og i mange andre fylker, sier Bjørkås.

– I kravet ber vi om et kraftig inntektsløft, og det blir ikke svart ut. Tilbudet reflekterer ikke det økonomiske alvoret, reduserer ikke inntektsavstanden til andre grupper, og er for svakt til å skape framtidstro i landbruket.

Ingen ekstra investeringsmidler

Jordbrukets krav legger opp til en flerårig investeringspakke, for å møte kravet om løsdrift for alle storfe fra 2034. Regjeringa møter ikke dette, og har ikke satt av ekstra midler til investeringer i fjøs.

– Tilbudet har ikke tatt inn over seg hvor stort behovet for investeringer i bl.a. melk- og storfefjøs er. Årets ramme er på det nærmeste brukt opp i Nordland og i realiteten vil statens tilbud i dag være en nedbygging av små og mellomstore bruk, slår Bjørkås fast. Økte investeringsmidler til landbruket ville også kunne gitt et nødvendig løft mot andre næringer i disse coronatider – så som i bygge- og anleggssektoren, landbruksrettet leverandørindustri for å nevne noen.

Jordbruket vil nå gå igjennom tilbudet og bestemme om det er grunnlag for å gå i forhandlinger eller ikke.

– Nå skal vi lese dokumentet nøye, og melde tilbake til staten om det er grunnlag for forhandlinger. Det er framtida til norsk landbruk det står om, sier Bjørkås.

Nedbygging

Årets jordbruksoppgjør er det 71. i rekken, og jordbruksforhandlingene er den årlige forhandlingen mellom bondeorganisasjonene og staten. Avtalen bestemmer hvilken pris bonden skal få for råvarene, hvor store budsjettoverføringer som skal gå til jordbruket og hvordan dette skal fordeles.

Bjørkås uttaler at dagens tilbud fra staten er for svakt til å skape fremtidstro i landbruket, samt at dagens tilbud ikke reduserer inntektsavstanden til andre grupper. Videre rister bøndene på hodet over at regjeringen ikke har satt av ekstra midler til investeringer i fjøs for å møte kravet om løsdrift for alle storfe fra 2034.

– Tilbudet har ikke tatt inn over seg hvor stort behovet for investeringer i bl.a. melk- og storfefjøs er. Årets ramme er på det nærmeste brukt opp i Nordland og i realiteten vil statens tilbud i dag være en nedbygging av små og mellomstore bruk.

Årets jordbruksforhandlinger skal være ferdig innen 15. mai.

Statens forhandlingsleder Viil Søyland mener at statens tilbud gir økte inntektsmuligheter for norsk jordbruk.

– Inntektsutviklingen i sektoren fra 2014–2021 har vært god, men det har også vært store variasjoner fra år til år, særlig på grunn av først tørke og deretter pandemi. Inntektene i jordbruket må derfor ses over flere år, sier Søyland.

Kommentarer til denne saken