Gå til sidens hovedinnhold

Trenger vi egentlig flere doktorgrader i Nordland?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kampen om gjenoppretting av Høgskolen i Nesna ble en het potet i valgkampen. På den siste utdanningskonferansen arrangert av Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland svarte samtlige parti som var til stede, med unntak av Høyre og FrP, bekreftende på at de ville støtte gjenreisninga av Campus Nesna. Nå virker det som frykten over valgløftene fra majoriteten av partiene, brer seg ut i flere miljø.

Den siste uka har vi sett at Universitets- og høgskolerådet har sendt et brev til partitoppene i AP og reist flere krav, blant annet at det ikke skal gripes inn og «berge» Nesna som et studiested. Universitetssektoren: «Krever at Sp i regjering holder seg unna Nesna» – VG 29.09. Argumentasjonen bak er at det ikke skal detaljstyres fra politikere.

At Nord Universitet sitt styre har valgt å flytte lærerutdanninga fra Nesna til Mo i Rana, samt skipe de ansatte over til Bodø, har gitt grobunn for mange debatter rundt UH-loven. Autonomibegrepet har i praksis fungert som et skjold mot demokratisk inngripen, selv når man ser at det bærer galt av gårde for viktige bærebjelker i distriktsNorge. Avgående regjering har med sin reform «Konsentrasjon for kvalitet» formet et nytt landskap for Universitets- og høgskolesektoren, og innføringa av mastergraden i grunnskolelærerutdanninga har vært en av faktorene som har krevd fusjoneringer av gamle høgskoler. Nå er sittende regjering gått ut på dato, og en lang rekke politikere har gjennom valgkampen pekt på et veiskille om høyresiden skulle tape.

29.09 publiserte Avisa Nordland en leder med overskrifta «Regjeringa bør heller sikre Nord Universitet flere doktorgrader, enn flere studiesteder». Den kan leses som et desperat forsøk på å påvirke påtroppende regjering om at det for Nordland sin del er viktigere å ha et Universitet å skilte med enn å ivareta fylkets behov for kvalifiserte lærere og sykepleiere. Debatt, Nord universitet | Regjeringen bør heller sikre Nord universitet flere doktorgrader, enn flere studiesteder (an.no)

At Nord Universitet slet med kvaliteten på ett av sine doktorgradsprogrammer, har derimot ingen sammenheng med antall studiesteder eller fusjonen med to høgskoler med profesjonsutdanning som domene. Når lederen peker på at regjeringa heller bør bruke mer tid på å harke frem penger for å berge doktorgradsprogrammet enn å drifte flere studiesteder, skaper man en alternativ virkelighet. Parallellene mellom nedleggelsen av Nesna og doktorgradsprogrammene er ikke forankret i virkeligheten, og AN-redaktøren ser ikke ut til å ha fulgt ordentlig med i timen. For Nordland fylke som helhet er det vel strengt talt ikke antall doktorgradsprogrammer i Bodø som er medisinen for å hindre fraflytting, holde liv i distriktene og være selvforsynt på produksjon av barnehagelærere, lærere og sykepleiere. Det er vel også slik at doktorandene i svært liten grad vil være de rette til å dekke samfunnskritiske funksjoner og sørge for at det skal bo folk i husan.

Når redaktøren i avisa Nordland kommer med sine synspunkt, burde en kunne forvente at Nordlandsperspektivet ivaretas, men her er det dessverre bare Bodøstemmen som høres. Det er så klart stas å kunne markedsføre seg som en universitetsby, men hvem vil ta med seg familien og flytte til steder der mangel på sykepleiere og lærere dominerer? Hvem skal undervise ungene våre på en god nok måte til at våre egne barn og barnebarn en dag er kvalifiserte til å ta en egen profesjonsutdanning, eller til og med en av disse doktorgradene det ropes etter? Hvem skal ta ansvaret for samfunnsbyggingen i hele Nordland?

Siden nedlegginga av studiested Nesna, har vi en markant nedgang i søkermassen til lærerutdanningene i Nordland, der Bodø faktisk har sunket til et så kritisk nivå at det burde fortjent en føljetong av lederspalter for å belyse ubalansen mellom kandidatproduksjon og behovet for lærere. Med tanke på sykepleierutdanningen, er ikke situasjonen like prekær, og en ny privat aktør tok raskt over tilbudet Nord Universitet la ned i Sandnessjøen, samtidig som vedtaket om å flytte lærerutdanninga fra Nesna til Mo ble banket gjennom. Rødt støtter reetablering av en høgskole på Nesna, men ikke under paraplyen Nord Universitet.

Det er ikke slik at en gjenopprettelse av et studiested på Nesna er avhengig av Nord Universitet. Det finnes andre løsninger, som at Høgskolen i Nesna skal drives som en selvstendig institusjon. Rødt mener Nesna bør få rollen som en regional høgskole, der «Distriktskoleprosjektet» til Aino Olaisen kan innføres som en pilot. Det vil ikke gå på bekostning av doktorgradsprogrammene eller universitetskiltene hverken i Bodø eller på Mo.

For Rødt er hverken distriktspolitikk eller reetablering av Høgskolen på Nesna bare valgløfter, men saker vi vet blir fulgt opp av en historisk sterk gruppe Rødt-politikere på Stortinget. SV, SP og AP har vært høyt ute med løfter i valgkampen, og Rødt kommer til å puste både påtroppende regjering og et SV i opposisjon i nakken for at løftene faktisk blir innfridd. Vi trenger endringer i nord, og for Nordlands del vil det være prekært om vi ikke får sving på rekrutteringa til lærerutdanningene igjen.

Vi kommer til å fortsette jobben for at Nordland blir et attraktivt og fremtidsrettet fylke der alle barn får den undervisninga de fortjener, der de fødes og der de bor. Det burde fortjene en ny leder i AN, der innsikten om at Nordland er mest distrikt kanskje også kommer til uttrykk.

Kommentarer til denne saken