Trænafestivalen går alltid i pluss. Likevel merker de det ikke på lommeboka

Artikkelen er over 1 år gammel

Til tross for sitt frynsete rykte, gjør mange av Norges største festivaler økonomisk suksess.

DEL

Nettavisen: Det norske festivaltilbudet er fullstappet i årets sommermåneder. Halvveis ut i sommeren melder de ulike festivalsjefene om gode resultater.

– Vi ligger an til et vanvittig bra resultat så langt, og vi har høye forventninger til årets festival, sier Julie Forchhammer daglig leder i Vinjerock, som arrangeres denne helgen, til Nettavisen Økonomi.

Tidligere i sommer kunne også Palmesus melde om rekordoverskudd.

– Vi var utsolgt til årets festival noen dager etter at vi stengte dørene på festivalen i fjor, sier Leif Fosselie til Nettavisen Økonomi.

Gir tilbake

Vinjerock er en tredagers festival som avholdes i midten av juli hvert år. 3500 festivaldeltakere er samlet 1065 meter over havet for å høre på musikk med Jotunheimen som bakteppe.

Festivalen mottar noe statlig støtte, men har siden 2015 gått med overskudd. Det er imidlertid ingen som tjener seg rike på festivalen. Overskuddet kommer lokalmiljøet til gode.

– Vi er bygd opp som et aksjeselskap, men det er ingen som noen gang har tatt ut noe utbytte, sier Forchhammer.

Hun forteller at hun ikke har økonomiske mål for festivalen, og at det er selve opplevelsen som er det viktigste. Et eventuelt økonomisk overskudd kommer likevel godt med til utvikling av festivalområdet.

Alltid i pluss for Trænafestivalen

Heller ikke for Trænafestivalen i Træna på Helgeland er målet økonomisk gevinst. Like fullt forventer daglig leder Jim Ove Marthinussen et godt økonomisk resultat for årets festival.

– Alt har gått veldig bra. Vi har arrangert en kjempeflott festival med et maskineri som bare virker. Vi har alltid havnet på pluss-siden, men det er ikke noe vi selv merker på lommeboka, sier han.

Trænafestivalen har klare regler på hvordan overskuddet benyttes. Noe brukes til å bygge opp en økonomisk buffer for uforutsette utgifter, resten gis tilbake til lokalsamfunnet.

– Vi er organisert som en forening, og det er ingen som tar av overskuddet. Hvert år donerer vi 25 prosent av et eventuelt overskudd til et kulturfond som gir støtte til lokale prosjekter. Vi synes det er hyggelig at det gror rundt oss, sier Marthinussen.

Økt konkurranse

Årets resultat er foreløpig ikke klart, men festivalsjefen vet at det er snakk om et overskudd. Marthinussen mener likevel ikke det er plankekjøring å arrangere festival.

– Vi kommer til å få et godt økonomisk resultat for året. Akkurat hvor mye det blir, er ennå ikke klart, men jeg vet at det blir bra. Samtidig merker vi økt konkurranse fra et voksende marked, sier han.

Marthinussen merker likevel at utfordringene dukker opp langs veien. Alle festivalene konkurrerer nemlig om de samme kundene.

– Det er langt flere aktører i markedet enn tidligere, og vi må være på hugget for å få kundene til å velge oss framfor de andre festivalene. Vi merker at folk er mer kritiske til hvor de ønsker å dra, derfor passer vi på å alltid ha noen nye prosjekter på gang, sier han.

Artister koster flesk

Også Oslofestivalen Øya har tro på et godt resultat for 2019.

– Vi har noen få hundre billetter igjen til torsdagen, ellers er alt utsolgt. Flere typer billetter solgte ut rekordtidlig. Det er gøy å se at så mange er enige i at vi har satt sammen et sterkt program, sier PR-sjef for Øyafestivalen, Jonas Prangerød.

Også på den økonomiske siden ser framtiden lys ut.

– Vi forventer, som normalt, å gå i pluss, sier PR-sjef Jonas Prangerød.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken