– I løpet av det siste året har jeg havnet som sjef på Frogner kino. Det er et vanvittig prosjekt der vi skal bygge en kino tilbake til 1926, sier Kampestuen.

Hun kommer fra Mosjøen, men flyttet herfra i 1992 for å gå folkehøyskole med musikk og teater. Hun er utdannet skuespiller, har en bachelor i journalistikk og er musiker hos Grappa musikkforlag. Mange kjenner også Kampestuen fra NRK programmet «Rondo» som gikk fra 1993–1995.

– Jeg dro aldri hjem igjen. De første 10 årene var jeg bare skuespiller, og det er ikke veldig mange teater i Mosjøen, så da ble jeg bare i Oslo, sier hun.

I løpet av fjoråret merket Kampestuen seg at Jan Vardøen hadde kjøpt Frogner kino, og at den skulle ta tilbake orkestergraven og drive med forskjellig formidling. Hun tok da kontakt med Vardøen med ideen om å kunne produsere barneevent, som en jobb i tillegg til frilanstilværelsen sin i Oslo.

– Et par måneder senere var jeg både byggherre, programmerer, kunstnerisk leder, produsent og filmsjef. Dette har blitt et livsprosjekt i samarbeid med Jan, sier hun.

Nye låter

Med den nye jobben som daglig leder for Frogner kino holder Kampestuen på med alt fra å lage nettside til å passe på at arbeiderne har på seg hjelm. Hun forklarer at dagene går i ett, men fremdeles har hun funnet tid til å lage musikk.

– Jeg har akkurat begynt i studio, og skal jobbe sammen med den dyktige musikeren Freddy Holm. Jeg skal lage en EP, som er en liten skive med tre låter, sier hun.

– Hvordan har du tid til å lage musikk?

– Det forstår jeg ikke selv en gang. Jeg er heldig som har en sjef som er ganske lik meg. Samtidig som han er en gründer, er han filmskaper og musiker. Det ligger en forventning hos han at jeg skal fortsette å være utøver. Jeg er i en drømmesituasjon, sier hun.

Sjøgatakonsert

Fra før har Kampestuen to album. Hun skriver både musikk og tekst selv, og har ofte vært innom Mosjøen for å holde konserter.

– Jeg tenker å komme tilbake til Mosjøen for å spille. Jeg har veldig lyst til å spille i Sjøgata et eller annet sted. Det har jeg ikke gjort før og det er på en måte mitt mål, sier hun.

Selv om hun i dag har hus på Træna, er hun stolt av å være fra Mosjøen.

– Det er helt fantastisk hvordan Sjøgata setter Mosjøen på kartet. Jeg synes det er imponerende hvor mye Mosjøen har vokst og hva dere får til, sier Kampestuen som gjerne skulle reist mer til hjembyen.

– Er daglig leder for Frogner kino jobben for resten av livet ditt?

– Jeg har egentlig tenkt veldig lenge på at jeg måtte bestemme meg for hva jeg skal bli. Men de siste årene har jeg tenkt at nei, det trenger jeg faktisk ikke. Det å havne i den jobben jeg har nå, bekrefter at det er veldig viktig å følge drømmene sine, selv om det spriker litt i alle retninger. Om vi får til å bygge kinoen kommer jeg til å føle at jeg har fått til noe. Jeg vet egentlig ikke hvordan det er å ha en fast jobb, så vi får se hvor lenge jeg blir. Jeg skal i alle fall fullføre, og være en del av huset lenge.

 

Frogner kino

Frogner kino er Oslos første kommunale kino og preget i mange tiår Oslos film- og kulturliv. Kinosalen er i dag regulert til spesialområde for bevaring. Den er på Byantikvarens gule liste over verneverdige bygg og bystyret vedtok i 2005 at eiendommen skulle forbeholdes kulturformål.

Frogner kino er kinoperlen som er bygget om flere ganger siden åpningen i 1926, hvorpå mye av interiøret er gått tapt. Kinoens nye eier vil nå i tett samarbeid med Byantikvaren tilbakeføre kinoen til 1926 til minste detalj, med full godkjenning, og oppfølging i en krevende prosess. Lars Backers tapte interiørmessige idè oppfordrer til unike film – og kultur opplevelser, i historiebærende omgivelser, ikke minst for barna, med sin illusjonistiske teater-dekor; av å befinne seg utendørs, under stjernehimmelen, mellom murer og porter, foran greske, malte, antikke søyler, og på den på den store hvite skyen oppleve stumfilm vist rett på en stor sky, ballett og opera, til levende musikk fra en gjenåpnet orkestergrav.

Frogner kino skal gjenskapes tilbake til 1926. Med gjenåpnet orkestergrav, lukket allerede i 1937, gi plass til 12 musikere, til både egne konserter og til å tonesette gammel film og stumfilm. Kinoen skal operere med frie kunstnere i alle sjanger; musikk, skuespill, dans og bilder, i særegne lokaler svært få̊ har opplevd. Frogner Kino heter med rette kino, men vil som andre moderne scenehus utvide sin kunstfaglige profil til å omhandle mye mer enn tradisjonell kinodrift.

Huset vil heller ikke vise premierer eller mye «ny film», men samarbeide med distributører av klassiske filmperler som ikke er lett tilgjengelig. Kunstnere vil bli oppfordret til å hente inspirasjon fra filmhistoriens klassikere når de blir inviterte inn til prosjekter, særlig til de minste, slik kunstnere alltid har latt seg inspirere av allerede fortalte historier og uttrykk, for så å skape sine egne.