Fra hjerte til hjerte

Ny roman: Tor Martin Leines Nordaas har gitt ut romanen «Fire dager hos farmor» på Fair Forlag.

Ny roman: Tor Martin Leines Nordaas har gitt ut romanen «Fire dager hos farmor» på Fair Forlag.

Artikkelen er over 4 år gammel

Vi kommer rett inn i handlingen i denne boka. Første setning består av seks ord: «Farmor har begynt å dramme tettere.» Med det er vi allerede kommet bak en gammel dames fasade.

DEL

Handlingen i boka beskriver et nært forhold mellom den voksne mannen og hans farmor. I løpet av fire dager av juleferien til barnebarnet tas vi med på en reise i ulike deler av den eldre kvinnens liv. Han ser henne med andre øyne enn da han var liten gutt på farmors kjøkken der rykende ferske vaffelhjerter ble servert. Han ser en moden kvinne som begynner å kjenne at alderdommen tar tak. Han merker hvordan hun stritter mot naturens gang. Han skimter sorgen og ensomheten i øynene hennes når han må reise vekk. Han ser redselen hennes, men gjør sitt ytterste for å døyve den.

Forfatteren legger vekt på dialogen mellom disse to, samtidig er dette er en av de store styrkene ved boken. Replikkene til den eldre er kjappe med et tykt lag av ironi. Tonen er god og jeg tar meg selv i å le høyt flere ganger. Humor er et virkemiddel som er brukt i utstrakt grad i boka, samtidig er det noe sårt over samtalen dem imellom. Det ligger noe under.

Barnebarnet ser den stolte kvinnen som sitter foran ham. Han ser skammen hun føler, den hun prøver å skjule for ham.

I løpet av disse fire dagene hos farmor forsøker barnebarnet å sette nytt mot i henne. Hjelpe henne tilbake til hverdagen etter et stygt fall som satte henne ut av spill. Han klarer dette ved å gi henne tidenes julegave. En gave den gamle skal komme til å sette umåtelig stor pris på.

Nordaas beskriver ei farmor som gjerne tar seg en dram blandet ut i blåbærsaft både som nytelse og ikke minst som trøst. En farmor som røyker og som liker å slenge ut ei melding. Enten den er skrevet ut til sønnen i etasjen under eller til venninna som jukser når hun løser kryssord, så er den treffende. Hun beskrives med kjærlighet, språket er treffsikkert og ujålete. Det er strippet ned, ingen ord er overflødige.

Vi får et lite vindu inn i den gamles verden, en hverdagslig skildring av en helt vanlig kvinnes liv. Det er lett å se henne for seg ved kjøkkenbordet med nesen vendt ut mot veien utenfor og med askebegeret og dramglasset foran seg. Det er lett å føle smerten hennes over å ikke lenger strekke til og det er lett å bli beveget når barnebarnet innser at den gamle ikke er udødelig. Tiden sammen er dyrebar og kort.

«Farmor gir meg blikket hun har gitt meg i 35 år, det slår meg at hun var ganske ung da jeg var liten, ei godt moden kvinne da jeg ble konfirmert og ei eldre dame da jeg forlot redet. Brått er farmor gammel, og klokka runder ni mens jeg skjønner at tida har gjort det farlig å vente, selv bare et par døgn til en bursdagstelefon. Jeg røper hemmeligheten mellom to vaffelhjerter.»

Barnebarnet ser den stolte kvinnen som sitter foran ham. Han ser skammen hun føler, den hun prøver å skjule for ham.

Artikkeltags