Toppen Natur og ungdom i Vefsn: - Enig og tro til Dovre faller – med mindre det gjelder olje

Fra venstre: Katrina Munns og Marie Hansteen Hagness, fra markering for klimasøksmålet i regi av Toppen Natur og Ungdom.

Fra venstre: Katrina Munns og Marie Hansteen Hagness, fra markering for klimasøksmålet i regi av Toppen Natur og Ungdom. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Se for deg at du sitter på et høyhastighetstog. Se for deg at du ser hvordan togskinnene foran deg fører rett inn i en fjellvegg. Se for deg at du roper og trygler togføreren om å stanse, men hun nekter å dra i bremsene.

Det var følelsen jeg satt igjen med i 2016, da staten ga tillatelse til oljeleting i svært sårbare og hittil urørte områder i Arktis, lenger nord enn noen gang før. Ikke bare går dette i mot Parisavtalen staten signerte bare noen uker i forveien, men det er også et direkte brudd på Grunnloven. Derfor saksøkte Natur og Ungdom sammen med Greenpeace staten, og 4.-11. november tar vi saken til landets høyeste domstol for å kreve vår rett til et levelig miljø.

Grunnlovens paragraf 112 sier at:

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.

Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd.

Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger.

Det å bore etter olje i Arktis er det stikk motsatte av å følge denne paragrafen, og på dette grunnlaget er staten saksøkt.

Klimagassutslipp som følge av menneskelig aktivitet gir en forventet økt arktisk oppvarming på 4-7oC i løpet av de neste 100 årene. Sannsynligvis vil det arktiske hav derfor være nesten isfritt om bare 30 til 40 år. Vi har ikke tid til å vente! Klimakrisen er her NÅ, og vi må gjøre alt i vår makt for å begrense skadeomfanget. Staten må presses til handling og ta ansvar slik de forpliktet seg til i Parisavtalen, hvor de sa seg enig i at den globale gjennomsnittstemperaturen ikke kan stige mer enn 2oC før århundrets slutt. Hvis målet skal nås, kan vi ikke engang utvinne all den oljen som allerede er funnet. Hvorfor da lete etter mer?

Det er ille nok i seg selv at vi i det hele tatt skal lete etter mer olje, men at dette i tillegg skal skje i Arktis kan få fatale konsekvenser. De nye utvinningstillatelsene åpner hittil urørte deler av Barentshavet, lengre nord enn man har drevet oljevirksomhet før. Her er overgangsområdet mellom isfritt og isdekket hav, kalt iskantsonen. Størrelsen og plassering av iskantsonen er i konstant endring, og forskning av polarinstituttet viser at den deler av året vil overlappe med noen av områdene det er gitt tillatelse til oljeboring i. Dette er svært problematisk siden iskanten er et unikt habitat som over 1000 arter er avhengige av. Mange av disse artene er utrydningstruet eller har mesteparten av sin naturlige utbredelse i Norge. Dersom det kommer oljesøl ved iskanten vil dette få voldsomme konsekvenser for dyrelivet i Arktis. Da er det skummelt at dette slett ikke er usannsynlig, siden det forekommer oljesøl langs norskekysten nesten hvert eneste år.

Hvorfor er oljesøl egentlig så farlig i Arktis? For det første er sjøfugl avhengig av et vokslag i fjærene som hindrer at det iskalde vannet kommer i kontakt med huden deres. Dette vokslaget løses opp i kontakt med olje, og uten dette beskyttende laget har de allerede sårbare fuglene ingen sjanse til å overleve kulda i Arktis. For det andre vil et eventuelt oljesøl i Arktis være mye vanskeligere å rydde opp enn oljesøl de fleste andre steder da mye av olje- og gassaktiviteten vil være langt fra land og befolkede steder. Oljesøl i seg selv er vanskelig nok å rydde opp, om man ikke skal gjøre det i mørketid og arktisk vintertemperatur.

Selv hvis det ikke blir oljesøl i Arktis, krever letingen etter olje bygging av infrastruktur på hittil urørt natur, og tundraen vil ødelegges flere steder. Ødeleggelse eller oppstykking av habitat er den vanligste årsaken til at arter er utrydningstruet, og om dette skjer i Arktis vil det skape katastrofale ringvirkninger i et allerede svært utsatt økosystem.

Staten går alt for langt når de velger å risikere alt dette, særlig når oljeleting i Arktis kanskje ikke er lønnsomt engang. I en rapport som nylig ble offentliggjort viser det seg at flere av feltene i Barentshavet sørøst har 25% sjanse for å ikke gi profitt. Sannsynligvis er dette tallet enda høyere med dagens oljepriser. Staten skal ikke bryte grunnloven og gamble med fremtiden vår; jeg nekter å betale prisen for deres grådighet! Vi er nødt til å kreve vår rett til et levelig miljø, når de som har ansvaret feiler oss totalt.

Det er ikke bare vi som påvirkes, og det er ikke bare i Arktis at skaden skjer. For lille Norge har noe å si for den globale klimakrisen. Norge er faktisk verdens syvende største eksportør av CO2-utslipp, og forskning viser at kutt i norsk oljeeksport vil føre til betydelige utslippskutt på global skala. Det gir den norske stat et tungt ansvar til å gjøre alt i sin makt for å begrense klimagassutslipp, slik som ble lovet i Parisavtalen.

Hvis vi derimot vinner klimasøksmålet, må staten trekke tilbake oljetillatelsene. Da vil vi være ett steg nærmere at høyhastighetstoget bremser før det er for sent. Miljøorganisasjoner har i lang tid prøvd å presse fram handling, men staten har ikke lyttet. Derfor er det nødvendig å gå rettens vei og kreve at naturens ressurser disponeres på en langsiktig måte og ivaretas for etterslekten. Heldigvis har vi grunnloven på vår side, og desperat jobber vi for at staten skal forstå dette gjennom streik, lysmarkeringer og klimasøksmålet.

Vi trenger at høyesterett tvinger staten til å følge grunnloven. Vi trenger at de sikrer vår rett til et levelig miljø, og vi trenger at det skjer . For hvis ikke nå, når?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken