Jobber videre mot matsentral i Vefsn: – Alle skal få, og det skal være helt gratis

FAVNEN FULL: I løpet av våren bør Matsentralen være på plass i Mosjøen, synes fra venstre leder for folkehelse i Vefsn, Anne-Marit Almås Marken, leder Irene Thorvaldsen i omsorgsgruppa i Vefsn Røde kors, og daglig leder Tone-Berit Lintho ved Servicegrossisten Paul Nygaard AS. Maten damene holder er regnet som utgått, men likevel fullt spiselig.

FAVNEN FULL: I løpet av våren bør Matsentralen være på plass i Mosjøen, synes fra venstre leder for folkehelse i Vefsn, Anne-Marit Almås Marken, leder Irene Thorvaldsen i omsorgsgruppa i Vefsn Røde kors, og daglig leder Tone-Berit Lintho ved Servicegrossisten Paul Nygaard AS. Maten damene holder er regnet som utgått, men likevel fullt spiselig.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Bananen er god selv om skallet er brunflekket, men da har grossisten kastet frukten for lengst. Matsentralen i Mosjøen kan berge så mangt.

DEL

– Seinest i dag måtte vi kjøre 40 liter melk på søppeltippen, sier Tone-Berit Lintho, daglig leder i Servicegrossisten Paul Nygaard AS i Mosjøen, og Irene Thorvaldsen får sporenstreks magesmerter. Lederen for omsorgsgruppa i Vefsn Røde Kors eier og driver Kippermoen friluftsbarnehage, og akkurat 40 liter melk virker svært kjent.

– Det er så mye barna våre drikker i løpet av ei uke, sier Irene, og Tone-Berit spør:

– Ville du tatt i mot melka?

– Ja, selvfølgelig!

– Det skal vi huske til neste gang. Men ta med dere noen bananer før dere går. Salat også. Kaffe? Tortillas? Og noen poteter! Sånn! Det skal uansett kastes, så…

Utgått og utsøkt

Sammen med enhetsleder for folkehelse i Vefsn kommune, Anne-Marit Almås Marken, ler både Irene og Tone-Berit litt brydd, og slik blir det vel, når noe er nesten FOR utrolig. Men faktum er altså at Paul Nygaard AS kaster fem tonn mat hvert eneste år, og denne maten er fullt spiselig. Noe har gått ut på dato, men er likevel krute godt, mens annet igjen har to uker (!!) igjen av holdbarheten. Det er faktisk for knapt når varene skal ut til kundene, som stort sett er butikker, og hvem har vedtatt dette stresset som skaper sløseri? De samme myndighetene som vil redusere matsvinnet i Norge. Tone-Berit vil gladelig kjøre all maten til Matsentralen når den forhåpentlig er etablert i Mosjøen i løpet av våren 2019.

– Jeg snakket med en av våre frukt- og grøntansvarlige, og han ble kjempeglad for å høre at han snart slipper å hive. Han synes det er så fælt. Til oss kommer bananene mens de ennå er litt grønne, og de kan ikke bli for gule før vi sender dem ut. Vi leverer ikke bananer som får brune flekker dagen etter, for kunden har ikke selv gått rundt på lageret og valgt varene sine. Vi må være veldig nøye på kvalitet, sier Tone-Berit, og for ordens skyld: Skribenten fikk med seg åtte bananer, en frukt magen ikke tåler, men skal vi dømme etter podens appetitt var kvaliteten på «utgått» banan helt utsøkt.

Ikke en fattigkasse

Å høre at det planlegges oppstart av matsentral i Mosjøen har vært til stor begeistring. Forslaget kom fra Vefsn SV, og kommunestyret har gitt folkehelsas gode kommunearbeidere i oppgave å sette prosjektet på kok. Irene blir stoppet på gata med spørsmål om når dørene åpner, men foreløpig er ikke døra funnet. Qvales kafé viste seg dessverre å være for liten, og nå er alle følere ute. Samtidig oppfordres næringsliv og frivillige til å ta kontakt på alle mulige måter. Matsentralen kommer til å trenge penger til kjøl og frys, det blir en seig logistikk med behov for bæring og biler, og selvfølgelig må butikkene kjenne sin besøkelsestid etter rydding i hyllene. På sentralen kommer ingen gjester til å bli behovsprøvd, noe folk heller ikke blir hos Frelsesarmeen, som deler ut matposer til cirka 40 personer i Mosjøen hver uke.

– Alle skal få, og det skal være helt gratis, sier Anne-Marit, Tone-Berit og Irene. De har blitt kontaktet av mange minstepensjonister som bor seg halvt i hjel, og flere barnefamilier kommer til å finne Matsentralen kjærkommen. 101.000 barn lever under fattigdomsgrensen i Norge. 160 av disse bor i Vefsn. Matsentralen er milevis unna å være en fattigkasse forkledd som spiskammer. Dette er et felles løft for livskvalitet og miljøansvar.

– Sentralen spiller på bærekraftprinsippet, og ingen skal stigmatiseres. Tilbudet er rett og slett en protest mot bruk- og kastsamfunnet, sier Anne-Marit. Hun har lest om en matbutikk i Norge der arbeidsmiljøet ble bedre da de ansatte endelig slapp å kaste varer.

– Å måtte gjøre slikt gjør vondt, og det skjønner jeg godt, sier Anne-Marit.

Skal på lunsj

Irene forteller at hennes egne barn har blitt «hysteriske» på å kaste mat, og det har ikke mor det minste imot. Hun deler like godt et smakfullt ostetips på kjøpet.

– Jeg pleier å kjøpe Edamer og legge dem bakerst i kjøleskapet i ett år. Da er de langt over holdbarhetsdatoen, og de smaker så utrolig mye bedre!

– Seriøst??

– Ja da, bare prøv.

– Tøfffft, sier Anne-Marit entusiastisk, og det kommer nok heller ikke til å skorte på glød når hun og de to andre gjester næringslivslunsjen i Mosjøen så snart som mulig. Nå skal alle få høre hvordan mat, mennesker og miljø kan få en helt ny sjanse. Søndre Helgeland Miljøverk SHMIL var tidlig ute med 10.000 kroner i Helgelendingens «Tenn et lys» i desember.

– Veldig bra for oss, og bra for SHMIL. De ønsker jo å få inn mindre mat på søppelfyllinga, sier Tone-Berit, Anne-Marit og Irene. Snart på Matsentralen i Mosjøen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken