OPTIMISME I TØFT MARKED: Direktør Eivind Mikalsen (t.v.) og leder for kundeseksjonen i Helgeland Kraft Nett, Finn Fagerbakk, mener at myndighetene må legge mer penger på bordet dersom kraftbransjen skal kunne bidra fullt ut i det grønne skiftet.

Snart i mål med smarte målere

Å nekte bytting av strømmåler er kanskje ingen strålende idé. Avlesning på gamlemåten vil bety reint tap.
Av
Publisert

– Vi har tøyd oss langt, og det er gjort et stort og krevende arbeid, ikke minst med tanke på logistikk, sier administrerende direktør i Helgeland Kraft, Eivind Mikalsen, og leder for kundeseksjonen i Helgeland Kraft Nett, Finn Fagerbakk. Karene snakker om de etter hvert ikke fullt så nye målerne ved navn AMS, en forkortelse som lover avanserte måle- og styringssystemer for strømmen vår, og som det er montert nær 46.000 eksemplarer av i nedslagsfeltet til HK. Mikalsen og Fagerbakk bekrefter samtidig at det ennå, ett år etter fristen 1. januar 2019, gjenstår å montere 300 målere, mange av dem i digitalt grisgrendte strøk, men også i heimer der huseierne stiller seg steilt i døra. Selv om Statens strålevern siden 2017 har garantert at strålinga er langt under grenseverdiene og dermed ikke helsefarlig, velger et knippe strømkunder fremdeles å stole på mageknipfølelsen.

– Noen vil absolutt ikke skifte måler. Rundt 100 har levert legeerklæring på at de kan få plager av stråling, mens andre er for eksempel redd for hacking og brudd på personvernet, sier Fagerbakk. Mikalsen understreker at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) krever at samtlige gamle målere byttes ut, men at det er mulig å møtes på en kostbar halvvei.

– Vi kan avtale at kommunikasjonsmodulen, altså den delen som fortløpende sender informasjon om strømforbruk, ikke monteres. Manuell avlesning vil medføre gebyr.

– Hvor mye snakker vi om?

– Mellom 1.500 og 2.000 kroner i året. Det er et solid påslag på regninga, sier Mikalsen.

Dyr morgenkaffe

Brorparten av monteringsjobben, det vil si om lag 30.000 målere, ble gjort i 2018. Flere titalls montører har vært i sving fra ytterste til innerste utkant av Helgeland, og det har sjelden blitt brukt mer enn 15 minutter på hver adresse.

– Transporten mellom husstandene har vært den største tidstyven, sier Mikalsen, som roser fotsoldatene for svært god planlegging, spesielt underveis i vidstrakte områder der folk kaller hverandre naboer selv om det er mange kilometer å kjøre mellom postkassene.

– Flere steder har vi også fått tekniske utfordringer med å finne stabil linje for den løpende innmeldinga, sier Mikalsen. Fagerbakk forteller at man har supplert med mange ekstra kontaktpunkter, og da ikke bare på bygda og høyt til fjells.

– Også i flere sentrale strøk holder ikke signalet mål, sier Fagerbakk, som både håper og tror at Helgeland Kraft fullfører AMS-prosjektet i løpet av 2020. Forsinkelsen er til å leve med.

– Hva er samlet investeringskostnad for HK?

– Knapt 200 millioner. På landsbasis er prisen cirka 10 milliarder. DET er mye penger, sier Mikalsen, en direktør som ikke tar fem øre for å innrømme at han personlig har et stykke igjen når det gjelder bruk av nyttige app’er. For eksempel Helgeland Krafts egen firkant på smarttelefonen, der den smarte målerens finurligheter kan oppleves og utnyttes.

– Et fortrinn for kundene er å kunne følge med på hvordan strømprisen varierer gjennom døgnet. Det er lurt å lade bilen om nettene, når prisene er lave. Vi har sett priser ned imellom to og fem øre. Da begynner vi å snakke! Vi ser også at kostnadene fyker i været i tida når alle setter på kaffetrakteren om morgenen, og når potetene koker etter jobb. Trinn 2 i dette store prosjektet er å bruke data fra måleren til strømstyring i boligene, ut fra forbruk og prisbilde, sier Mikalsen.

SNART I MÅL: I løpet av 2020 skal de siste 300 målerne være på plass i private heimer og ved Telenor-anlegg i høyfjellet. Finn Fagerbakk (t.v.) og Eivind Mikalsen mener at Helgeland Kraft har strukket seg langt for alle kunder.

SNART I MÅL: I løpet av 2020 skal de siste 300 målerne være på plass i private heimer og ved Telenor-anlegg i høyfjellet. Finn Fagerbakk (t.v.) og Eivind Mikalsen mener at Helgeland Kraft har strukket seg langt for alle kunder.

Grønt skifte?

Helgeland Kraft har et anstrengt nett, men i stede for å investere i mye nytt, vil man se på muligheten for virkelig å utjevne belastninga gjennom døgnet. Mikalsen og Fagerbakk mener at dette skaper en vinn-vinn-situasjon, men det er selvfølgelig ikke svar på alle utfordringene. NVE ønsker å øke med 10 TWH fram til 2040. Da må myndighetene, ifølge Mikalsen, også inn med midler til kompensasjon for investering i betydelig forsterkning av anleggene.

– Det grønne skiftet er krevende for bransjen. For eksempel fordi vi er en akilleshæl og ei begrensning, blant annet i effektivisering av ferjene. Strøm til el-ferjer skal jo gjennom nettet vårt, og det har per i dag ikke nok kapasitet. Akkurat nå er denne debatten stor i Møre og Romsdal, sier Eivind Mikalsen, som sammen med Finn Fagerbakk er glad for at Helgeland Kraft har relativt trofaste kunder.

– Markedsandelen på Helgeland er god, men konkurransen er tøff, og vi merker at bransjen blir mer og mer kommersiell. Dette vil fortsette i framtida.


Artikkeltags