30 KILO: Informasjonsrådgiver Sarha Aakerøy  fram det som er omkring 30 kilo matavfall, korrekt sortert i matavfallsposer. I snitt kaster folk flest en like stor mengde matavfall i feil pose i løpet av et år, nemlig i restavfallsposen.
Jon Steinar Linga

– Du kaster i snitt 30 kilo matavfall i feil pose

Matavfall, tekstiler og plast blir ofte kastet i restavfallet, viser kontroller på Shmils anlegg på Åremma. Nå ber avfallsselskapet alle om å være ekstra påpasselige med å kaste avfallet i korrekt avfallspose.
Publisert

- Jeg ble litt skremt da jeg så hvor dårlig sortert avfallet var, sier kommunikasjonsrådgiver Sarah Aakerøy på Søndre Helgeland miljøverk (Shmil).

– Vi fant faktisk mange nye ting som er fullt brukbare og som kan gjenbrukes. Det er tydelig at vi lever i et bruk- og kastsamfunn. Det er samtidig veldig bra at folk har blitt mye mer bevisst, legger hun til.

Vi snakker om folks vilje til å putte avfall i korrekt avfallspose. Som alle vet så skal plastemballasje i den blå posen, matavfall i den grønne posen, kartong i den oransje posen og restavfall i den hvite posen.

Mye mat i feil pose

Torsdag i uke 3 tok leder for kvalitetsutvikling Heidi Eidet Eggen og kollegaene Aleksander Puntervold, Anna Sverdsrupsen og Sarah Aakerøy turen i avfallskonteinere på gjenbruksstasjonen på Åremma. Med kjeledresser og ikke minst hansker på var formålet å åpne sekker med restavfall fra den gjengse vefsning, og finstudere innholdet.

MENGDER: Fra Shmils Optibag sorteringsanlegg.

MENGDER: Fra Shmils Optibag sorteringsanlegg. Foto:


Resultatet var til dels nedslående. Over av halvparten av avfallet kunne vært gjenvunnet. Særlig lå det tekstiler i store mengder i restavfallsposene. Tekstiler skal leveres i egne tekstildunker på Shmils anlegg, eventuelt i Fretex-dunker.

En tidligere analyse av de såkalte hvitposene (= restavfall) fra husholdningene viste det samme. For det første var mengden matavfall i restavfallsposene så stor at den omregnet tilsvarer 30 kilo matavfall per år per innbygger i Shmils dekningskommuner, eller totalt 1.200 tonn matavfall (30 kilo ganget opp med 41.000 innbyggere). For det andre så avslørte analysen at folk flest kaster mer plast i restavfallsposen enn i den blå posen, som faktisk er dedikert til formålet. Og igjen; fordelt ut over befolkningen i Shmils dekningsområde så tilsvarer plastmengden som er på avveie i restavfallsposene hele 300 tonn plast per år.

KVERNES: Tekstiler, for eksempel ei utslitt bukse, kan kvernes og bli omgjort til nye produkt. Det er denne vesken et eksempel på. - Du behøver ikke levere kun rene og pene brukte klær til gjenvinning og gjenbruk. Dårlige, slitte klær kan kvernes, sier Toril Haltbrekken. F.v. leder for utviklingsavdelingen Heidi Eidet Eggen, Aleksander Puntervold (utviklingsavdelingen), Anne Sverdrupsen (utviklingsavdelingen), Sarah Aakerøy (kommunikasjonsrådgiver) og kommunikasjonssjef Toril Haltbrekke. Foto: Jon Steinar Linga

KVERNES: Tekstiler, for eksempel ei utslitt bukse, kan kvernes og bli omgjort til nye produkt. Det er denne vesken et eksempel på. - Du behøver ikke levere kun rene og pene brukte klær til gjenvinning og gjenbruk. Dårlige, slitte klær kan kvernes, sier Toril Haltbrekken. F.v. leder for utviklingsavdelingen Heidi Eidet Eggen, Aleksander Puntervold (utviklingsavdelingen), Anne Sverdrupsen (utviklingsavdelingen), Sarah Aakerøy (kommunikasjonsrådgiver) og kommunikasjonssjef Toril Haltbrekke. Foto: Jon Steinar Linga Foto:


Mye energi på avveie

Informasjonssjef Toril Haltbrekken setter det hele i perspektiv med noen enkle, men talende eksempler.

– Utregninger viser at en biogassbuss kan kjøre hundre meter på energien som finnes i et bananskall.

Hun forklarer at 1.200 tonn matavfall gir nok energi til at en biogassbuss kan kjøre åtte ganger rundt jorda, eller rundt 321.000 kilometer.

Men Haltbrekken er like så opptatt av koplingen mellom plastavfall, oljeproduksjon og en opphetet klode.

– 300 tonn plast kjørt til forbrenning tilsvarer i mengde rundt 190 lastebillass. Hun legger til at det å resirkulere plast i seg selv er svært viktig for å spare klodens for mest mulig klimagassutslipp.

– Å gjenvinne 300 tonn plast hadde spart utslippet tilsvarende utslipp fra 190 personbiler på et år. Det går med to kilo olje for å lage en kilo plast. Dersom vi resirkulerer plast i stedet for å lage ny plast så sparer vi naturen for mye CO₂- utslipp. Å resirkulere plast kan med andre ord ha en god effekt for å bremse prosessene som skaper en varmere klode, sier Haltbrekken.

PLAST: Aleksander Puntervold vise fram en råtten paprika innpakket i en plastpose. Plastemballasje skal leveres i blå pose, mens matavfall skal i grønn pose.

PLAST: Aleksander Puntervold vise fram en råtten paprika innpakket i en plastpose. Plastemballasje skal leveres i blå pose, mens matavfall skal i grønn pose. Foto:


Klær kan bli nye produkt

Heller ikke klær- og andre tekstil er problemfritt.

– Vi finner mye tekstiler i restavfallet på gjenvinningsstasjonen. Tekstiler kan ofte gjenbrukes slik de er. Det mange ikke er klar over er at tekstiler også kan kvernes og brukes til å lage nye tekstilprodukt. For eksempel ei veske, sier Haltbrekken, og legger en veske på bordet for å vise Helgelendingen.

– Veska er laget av tøy og tekstiler som er kvernet opp, slår hun fast.



Bevissthet og kontroll

– Hva skal dere gjøre for at folk skal bli flinkere til å kaste avfall i korrekt pose?

– Poenget er at vi ønsker mer avfall til gjenvinning, og dermed at mindre kastes som restavfall. For å få dette til må folk bli enda mer bevisst. Det gjelder i forhold til posene i kjøkkenbenkene, og når folk leverer avfall her på gjenbruksstasjonen på Åremma. Mye avfall går i restavfallskonteineren. Vi vil kontrollere innholdet i avfallssekker som folk har med på stasjonen, og innhold i posene i husholdningsdunkene. Alt avfall skal sorteres på rett kategori, sier Haltbrekken.

– Det kan være utfordrende å sortere produkt som er sammensatt av flere stoffer, så som plast og metall. Spør folka våre på anlegget om hjelp, supplerer Eidet Eggen. Hun tilføyer et illeluktende eksempel.

– Dersom du finner noe i kjøleskapet som rett og slett stinker råttenskap og som du av åpenbare og forståelige årsaker ikke vil ta i, men som ligger innpakket i plast, så kast heller hele greia inkludert plastemballasjen i matavfallsposen. Vi vil ha maten bort fra restavfallsposen. Men plast i matavfallet er uansett ikke optimalt. Den skal i blåposen, sier Eidet Eggen.


Artikkeltags