Gå til sidens hovedinnhold

Bodø-studenter på bunnen

Artikkelen er over 5 år gammel

Lærerstudentene i Bodø og Nord-Trøndelag ligger nederst på lista over karakterer på nasjonal deleksamen i matematikk.

Ingen av kandidatene i Bodø fikk A, bare fire fikk B.  Hele 44 prosent fikk karakteren D, E eller F, skriver an.no.

Eksamenen ble tatt i desember i fjor, før Universitetet i Nordland ble Nord universitet sammen med høgskolene i Nord-Trøndelag og Nesna. Også i Nord-Trøndelag gjorde studentene det dårlig og ender i bunnen sammen med Universitetet i Nordland. I Nesna var det bare fem studenter som tok eksamenen.

Skuffet

- Jeg er skuffet over resultatet, men ikke så overrasket. Vi vet at en del av studentene våre sliter med dette faget, sier dekan Wenche Rønning på Profesjonshøgskolen Nord universitet.

Det har vært skepsis mot nasjonal deleksamen i hele universitets- og høgskolesektoren, blant annet fordi studiene er lagt forskjellig opp på de ulike studiestedene og at fagområdene kommer på ulike tidspunkt.

Rønning vet ikke årsaken til at bodøstudentene kommer så dårlig ut på eksamenen, men sier at dette er noe de jobber med.

- Det vi allerede har bestemt er at vi skal ha et tilbud om campus-undervisning. I dag har vi bare samlingsbasert undervisning, og det er nok en utfordring spesielt for de yngste studentene. I tillegg til dette må vi se på om oppfølgingen av studentene kan gjøres bedre, sier Rønning.

7 av 10

Det er første gangen det foretas en slik nasjonal deleksamen blant grunnskolelærerstudentene.

Nasjonalt fikk sju av ti lærerstudenter fikk karakteren C eller bedre, mens én av ti strøk. Det er kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen godt fornøyd med.

Studentene ble testet i brøk, desimaltall og prosentregning. Snaut tusen studenter deltok.

Eksamenen avdekket store forskjeller mellom studiestedene. Mens Høgskolen i Oslo og Akershus er oppe på 3,4 i karaktersnitt, er Høgskolen i Nord-Trøndelag aller nederst med 2,1 og Universitetet i Nordland på 2,2. Det nasjonale snittet er 2,8.

Årsaken?

Alle de store profesjonshøgskolene har bedre resultater på den nasjonale eksamenen enn de nye universitetene som Universitetet i Stavanger og Universitetet i Nordland, og Universitetet i Tromsø.

- Vi har ikke noe datamateriale som kan belyse årsaken til dette, men det kan være en indikasjon på at det å få universitetsstatus ikke automatisk bedrer undervisningskvaliteten eller inntakskvaliteten ved en institusjon, heter det i rapporten fra Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

De har sett på om resultatene avspeiler inntakspoengene, men konkluderer med at blant andre UiNs og HiNTs resultater er dårligere enn man burde forvente basert på studentenes inntakskvalitet.

Kommentarer til denne saken