Strømprisene har kommet opp i helt uakseptable høyder og det skrikes ut fra alle kanter. Folk flest skylder på politikerne mens politikerne skylder på hverandre. Faktum er at politikerne har gitt fra seg styringsmuligheten. Det gjorde de ved å vedta energiloven i 1990. Kort fortalt bestemte politikerne da at elektrisk energi skulle omsettes i et felles strømmarked og at prissettingen skulle gjøres markedsavhengig. Før den tid kunne staten og kommunene gjennom sitt eierskap til Statkraft og kommunale og interkommunale kraftselskaper styre prisene og omsetningspolitikken gjennom deltakelse i styringsorganer. Jeg vil anbefale VG ‘s kortfilm som ligger på nettet: Hvordan har strøm blitt så dyrt?

Energiloven ble en fatal beslutning for folket og næringslivet i Norge. Jeg var selv ordfører i Vefsn på den tiden og var leder i Norske Industrikommuners Sammenslutning og kjempet mot denne loven først og fremst mot de fatale virkningene for næringslivet. Loven ble fremmet av regjeringen Brundtland og vedtatt under regjeringen Willoch med energiminister Eivind Reiten i førersetet. Etter vedtaket har først og fremst Høyre og Fremskrittspartiet higet etter mer privatisering av kraftproduksjon og omsetning, ja til og med salg av Statkraft. Forskjellige regjeringer har etter loven kom higet etter flere kraftkabler mot utlandet. Hele Europa hadde på slutten av 80-årene en stor diskusjon om energipolitikk. Selv erkekonservative Margaret Thatcher gikk sterkt imot privatisering av energimarkedet. Hun mente at energi er en så avgjørende innsatsfaktor i samfunnet at den bør styres offentlig. Hvor var vi? Hvorfor engasjerte vi oss ikke i denne debatten? Isteden har vi valgt inn flere og flere politikere som er markedsliberal i forhold til kraftomsetning. Steg for steg har vi nærmet oss denne krisen. Vi har oss selv å takke! Vi skal bare avslutte debatten om hvem som har skylda. Politikere fra alle partier har hver på sin måte bidratt til problemene vi er kommet opp i.

Hvis vi ikke klarer å gjøre noe med lovgivningen og markedstilgangen vil dette være et vedvarende problem. Så lenge vi er tilsluttet et Europeisk marked gjennom stadig flere kabler, vil prisene gjenspeile de høye prisene i Europa som etter all sannsynlighet vil stige etter som kull- og atomkraftverk stenges. For å oppnå leveringssikkerhet er jeg for at vi er tilknyttet et nordisk marked. Vi har så mange bakdeler i det høye nord at folk og næringsliv må sikres tilgang til forsvarlige priser.

Jeg er glad for de krisepakkene som er kommet men er skeptisk på bærekraften. De må i hvert fall tilpasses slik at prisen blir på et riktig nivå og det kan ikke pøses ut til ubegrenset forbruk slik at vi mister alle insitamenter på energiøkonomisering. 25000 kwh pr. år bør være grensen pr. husstand med adgang til å søke mer p.g.a. kalde hus midlertidig. Her bør staten inn med billige lån og tilskudd slik at vi får fart på energiøkonomiseringen. Vi skal også ivareta det grønne skiftet. På sikt:

1. Energiloven må revideres med sikte på større offentlig kontroll av marked og pris.

2. Norske husstander og næringsliv må gjennom loven sikres langsiktige strømavtaler som sikrer max. levering til fast pris over fastsatte tidsbolker. Overforbruk markedsprissettes.

3. Levering av kraft utenfor Norden må reforhandles med sikte på nedtrapping og fjerning når det er praktisk og økonomisk mulig. Ingen nye kabler etableres.

4. En kraftig satsing med statlig motivasjon på energiøkonomisering i bedrifter og boliger.

5. Ny kraftutbygging gjennom vindkraft(hav og land) og effektivisering av vannkraftverkene gjerne gjennom tilførsel av nye vannmengder.

Roy Skogsholm