– Vi lever lenger og holder oss fysisk sprekere, begrunner Hilde Thorstensen Rosvold, avdelingsleder ved Fredlundskogen. I 2020 var det altså 330 personer med demens i Vefsn, ifølge demenskartet.no. Tallet er stadig økende. I 2050 vil det være 629 vefsninger med demens. Samtidig reduseres innbyggertallet med 1.390 personer. Sykdommen rammer hardt, både for pasienten selv og ikke minst de pårørende.

– Er det vanlig å føle skam rundt demenssykdommer?

– Ja, dessverre. Det er litt rart, siden det er så mye informasjon og opplysning rundt sykdommene, men fremdeles er det mange familier som opplever skam, sier Hilde.

– Ikke alle føler skam, mer fortvilelse og sorg over tap av funksjoner hos sin partner eller forelder. Og kanskje særlig den forandringen som gjør at man endrer kognitiv funksjon, kommenterer Karin.

– Vi opplever ofte at pasienten selv skammer seg over en sånn diagnose, sier Hilde.

– Skal sikre oppfølging

– Hva kan Vefsn kommune tilby pårørende til personer med demens?

– Vi utarbeider et opplegg så snart vi blir kjent med at en person har demens. Da får de vedtak på «tiltakspakke demens», som skal sikre at hjemmeboende personer med demens og deres pårørende følges opp. Videre har vi jevnlige samtaler via demenskoordinator og hjemmesykepleien. Noen ganger går det fort før den som er rammet av demens må på sykehjem, andre ganger tar det flere år, sier Karin.

– Vi har ei «trapp» i tiltakspakke demens: oppfølging hjemme, dagtilbud, avlastning eller rullering med litt hjemme og litt på sykehjem, langtidsplass og for noen også ekstra skjerming, forklarer Hilde.

– Når bør man ta kontakt?

– Så fort man får diagnosen. Det er viktig at både pasient og pårørende ikke står alene, men får samtaler og støtte. Pasienten må også få hjelp og medisiner. Ofte er det demenskoordinatoren som tar kontakt, eller fastlegen, sier Fred Helge Jensen, avdelingsleder ved Miljøtunet.

Vefsn kommune er per i dag uten demenskoordinator. Kristin Nicolaisen ble ansatt som demenskoordinator i 2016, hun har nå gått over til annen stilling i kommunen. Karoline Winther er på plass i stillingen 2. august.

Pårørendeskole

– Hva opplever dere er den største utfordringen sett fra pårørende sitt ståsted?

– At de får nok avlastning til at de klarer å ta vare på seg selv, sier Hilde.

– Og at de får nok kompetanse, legger Karin til.

For å heve kompetansen tilbys deltakelse på pårørendeskole. Målet er å gi støtte til pårørende, og gi helsepersonell innsikt i deres situasjon. Pårørendeskolen er gratis.

– Vi snakker om demenssykdommen og hvordan den utvikler seg, hvordan man har det og hvordan man får det. Om sorg og tap, forteller Hilde og fortsetter:

– Å være pårørende til personer med demens innebærer mye sorg, fortvilelse og frustrasjon. Ett eksempel kan være at «mamma sier at hun ikke har fått mat», men det kan være at hun ikke husker. Derfor er det viktig å lære om sykdommen. Det handler om hvordan man har det og hvordan man tar det. Og så er det godt å få møte andre som føler det likedan. I tillegg har vi litt rollespill hvor vi setter ting litt på spissen og tar det på kornet. Det føles befriende for mange.

Forelesere på pårørendeskolen er Kristin Nicolaisen og Maj-Britt Justad, begge med lang erfaring og kompetanse på demens. I tillegg foreleser lege Kjell Sjøbrend og prest Kari Sjursen.

– Kunne blitt bedre

Fredlundskogen har 24 langtidsplasser for demente, og dagplasser fem dager i uka. Det er ti personer på dagplass hver dag. Avdeling Miljøtunet ved Vefsn sykehjem har 20 langtidsplasser og fire korttidsplasser som benyttes til avlastning og vurderingsopphold. Hjemmeboende personer med demenssykdommer kan søke om avlastning.

– Hvor mye man ønsker og får er veldig variabelt, sier Karin Ingebrigtsen.

– Det vi kunne blitt bedre på er tilbud til pårørende som plutselig får lyst til å dra bort ei helg og trenger avlastning på kort varsel.

Demens er en alvorlig og dødelig sykdom, og de som rammes får bremsemedisiner og lindrende behandling. Ved Fredlundskogen er det en forsterket skjermet avdeling for dem som er hardest rammet, og ikke tåler stimuli.

– Men noen ganger må de flytte på seg, hvis de blir pleiepasienter eller at det står andre i kø som er mer trengende til den plassen. Vi vet at det er vanskelig for både pasienten og pårørende, for de knytter til seg personalet, sier Hilde.

Det er planlagt utbygging av åtte nye plasser ved Fredlundskogen innen 2024.

– Bygget er dimensjonert for å få ei fløy til. Der blir det ei avdeling med forsterket skjerming og egen sansehage, forteller Hilde Thorstensen Rosvold.

Fakta

I Norge er det i 2020 101.118 personer med demens, det vil si 1,88 prosent av befolkningen.

Blant Vefsn sine 13.278 innbyggere er det 330 personer med demens, det vil si 2,49 prosent av innbyggerne.

Det er registrert 5 i alderen 30-64 år, 5 i alderen 65-69 år, 43 i alderen 70-74 år, 53 i alderen 75-79 år, 72 i alderen 80-84 år, 79 i alderen 85-89 og 73 i alderen 90+.

Det er forventet 366 personer (2,87 prosent) med demens i 2025, 422 personer (3,35 prosent) i 2030, 542 personer (4,42 prosent) i 2030 og 629 personer (5,29 prosent) i 2050. Da vil Vefsn ha 11.888 innbyggere, det er 1390 færre enn i 2020 - en reduksjon på 10,47 prosent. 629 personer vil ha demens. Dette tilsvarer en økning på 299, eller 90,61 prosent fra 2020 til 2050. Andelen med demens er 2,49 prosent i 2020 og 5,29 prosent i 2050. demensandelen i Vefsn øker altså med 112,45 prosent.

(Kilde: demenskartet.no)