«Vi får håpe IOC tar til vettet; Aldri mer Pjongsjang!»

Av
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

MeningerDe første dagene av OL i Pyeongchang er unnagjort, og det er nesten så vi fryser foran tv-skjermen. Stakkars utøvere som må forberede seg, og forsøke å prestere ett hundre prosent, i kulda og vinden på en golfbane i Sør-Korea. For ikke å snakke om publikum som er plassert på tribunene der vinden tar ekstra godt. Etter det jeg hører kan de varme seg på nudelsuppe, men det er grenser for hvor mye den kan varme.

Her hjemme på Helgeland har vi opplevd østavinden de siste ukene, og det er skikkelig kaldt. Men det er sannsynligvis ingenting mot 15 minus og sterk kuling på OL-arenaene. Det har allerede blitt en utsatt konkurranse i utfor, og sannsynligvis burde ikke snøbrettkonkurransen for jentene blitt arrangert. Storparten av jentene falt, og de fleste var så nervøse for den sterke vinden at de ikke turde å ta sine beste triks.

Det hele startet i juli 2011 da Pyeonchang ble tildelt vinter-OL, etter at de hadde søkt tre ganger på rad. Den norske IOC-toppen Gerhard Heiberg jublet, men en som hadde vært der et par år før jublet ikke. VM i skiskyting ble nemlig arrangert på golfbanen i Pyeongchang i 2009, og Emil Hegle Svendsen kunne feire gull på stafetten. Ole Einar Bjørndalen tok for øvrig med seg tre gull fra «VM i vind».

Hegle Svendsen sa dette etter at det ble klart at koreanerne hadde vunnet OL-dragkampen med franske Annecy og tyske München: – For å være helt ærlig, håpet jeg at jeg aldri mer skulle tilbake dit, Det var lite som minnet om at det faktisk var et VM. Rammen rundt er det veldig fort gjort å snakke om, for det var ikke noen ramme rundt. Det var maks et par hundre tilskuere. Løypene gikk på en golfbane og var mildt sagt dårligere. Det var like mye grus som snø. Og været skiftet fra 15 varmegrader og sprutregn den ene dagen til minusgrader og vind neste dag. Det var rett og slett helt jalla.

Ni år etter er fasilitetene endret til det bedre, men været er det samme. Det har startet med ekstrem kulde og vind, og det kommer kanskje til å ende opp med varmegrader og regn. Hvem vet. Det som er sikkert er at det neppe blir OL-stemning som for eksempel på Lillehammer 1994. Hadde IOC valgt Annecy eller München i stedet for Pyeonchang tror jeg vi vill opplevd et av tidenes vinter-OL. IOC har gått for Sotsji og Pyeongchang de to siste gangene, og nå skal Beijing forsøke seg i 2022. De konkurrerte med Almaty i Kasakhstan i siste runde, men før vi kom så langt trakk Stockholm seg og mange husker sikkert at Oslo også var aktuell. En folkeavstemning viste at det var interesse, men Oslo trakk søknaden da de ikke fikk statsstøtte.

Det man kan mistenke er at det i bunn og grunn er pengene som bestemmer. President Putin bygde en helt ny skiby ved Svartehavet, og satte pengerekord for vinter-OL. Sirkuset kostet 275 milliarder norske kroner. Lillehammer-OL kostet 7 milliarder kroner (gikk med overskudd på 417 mill.), og uansett om man regner om kroneverdien så var det billig. Pyeongchang skulle koste 50–60 milliarder norske kroner, men det er ventet at den endelige summen vil overstige 100 milliarder.

Neste år skal IOC tildele et nytt vinter-OL. Det har ikke akkurat haglet inn med OL-søknader. Faktisk har ingen søkt ennå. Innsbruck ble spurt, men ville ikke ha mesterskapet i 2026. I fjor høst ble det kjent at Telemark ønsker å bli vert for OL. IOC frister med et pengebidrag på 7,3 milliarder kroner til den som vil søke. Vi får inderlig håpe at det kommer opp et europeisk alternativ som både har råd og har lyst til å gjenskape LIllehammer-94.

Et vinter-OL i Europa blir helt sikkert noe annet enn Pyeongchang. Jeg tror ikke det finnes en eneste golfbane i Europa som er så kald, og har så mye vind som Pjongsjang. I Europa er det derimot flotte skistadion og anlegg som har vært i bruk lenge, og som garantert samler masse folk som kan kose seg uten å fryse halvt ihjel.

Send inn tekst og bilder «

DEL MED OSS: Skriv om ditt lag og din sportsopplevelse!

Artikkeltags