(iSandnessjøen)



Forslag til statsbudsjett er lagt fram, og det er blant annet grunn til å være takknemlig over at det igjen er høyere utdanning på Nesna og at distriktene opplever økt fokus på kompetanseheving. Nå, ett år etter Hurdalserklæringen passer det derfor greit med en orientering om arbeidet for å reetablere og utvikle Campus Nesna, siden det er en del spørsmål som er av betydning for Helgelandsregionen og Nordland:

1. Bruk av ekstra tilskudd.

I forbindelse med at Nord universitet takket ja til regjeringen om å reetablere Campus Nesna ble universitetet tildelt 60 millioner kroner ekstra til lærerutdanningene.[1] I begynnelsen av februar gikk universitetsstyret inn for en styrking av stillinger fra 53 til 88 tilknyttet campus.[2] Nå som universitet kan se fram til tilsvarende beløp neste år er spørsmålet: Hvordan er disse midlene anvendt så langt, og hvor mange administrativt og faglige stillinger er lyst ut?

2. Studentvelferd.

Universitetets rekrutteringsarbeid til lærerutdanningene har vært prisverdig, og etter en anmodning hos Kunnskapsdepartementet vinteren 2022 fikk Student i Nord et ekstra tilskudd for å styrke studentvelferden ved Campus Nesna.[3] Statsbudsjettet ser også ut til å legge til rette for dette. Hvilke grep er gjort for å hjelpe studentene til en god studietid og gode boforhold inntil nå?

3. Andre studietilbud.

Hurdalserklæringen beskriver at reetableringen av Campus Nesna innebærer å «utrede hvilke andre studie- og utdanningstilbud som kan lokaliseres til Campus Nesna.» Vi har registrert at Fagskolen Viken har startet et helsefagstudium på campus i samarbeid med Nesna kommune, og er nysgjerrige på denne siden av utviklingsarbeidet fra universitets side.[4] Hva kan de nye tilbudene kan gå ut på og hvordan foregår utviklingsarbeidet?

4. Andre UH-aktører og nasjonalt senter.

Like før nyttår skrev rektor Hanne Solheim Hansen om muligheten for et selvstendig universitetssenter med lokalt eierskap og ulike faglige tilbydere på Campus Nesna:

«En mulighet vi ønsker å vurdere nærmere, er å se på om vi kan etablere et eget universitetssenter på Nesna og hvordan dette kan organiseres. Senteret kan muligvis være organisert som en selvstendig organisasjon med stedlig ledelse på Nesna, for å skape lokalt eierskap. Flere aktører kan gå inn og levere faglige tilbud, og Nord universitet ønsker å ha en sentral rolle i den faglige leveransen.»[5]

Jeg registrerer også at universitetet innbyr til samarbeid om utviklingen av Campus Nesna. Disse signalene er derfor viktige, derfor har flere av kommunene i Nordland har siden nyttår bidratt til å motivere og bistå potensielle lærer- og fagskolestudenter til å søke seg til Nesna. Hvilke innspill og bidrag har universitetsledelsen ellers mottatt fra regionens næringsliv, kompetansemiljøer og politikere som man arbeider med? Og, hvilke muligheter opererer man med når det gjelder organisasjonsformer og samarbeidspartnere?

Raymond Lillevik, Nesna


[1] Regjeringen gir 60 millioner kroner til Nord universitet sin satsing på Nesna - regjeringen.no

[2] Nord universitet utvider kraftig satsingen på Nesna (khrono.no)

[3] Ber om millioner for å sørge for studentvelferd på Nesna (khrono.no)

[4] Nesna, Fagskolen i Viken | Utdanningen som starter på Nesna neste år, har vunnet millionpris: – En anerkjennelse av det gode arbeidet som gjøres (ranablad.no) og Helgelending ny leder for utviklingsprosjektet på Nesna (nord.no)

[5] Campus Nesna, Nord universitet | Sammen skal vi lykkes på Nesna (nordnorskdebatt.no)