Forskjeller vi kan gjøre noe med

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Folk er forskjellige. Vi ser ulike ut, vi oppfører oss forskjellig og vi utvikler oss forskjellig ut fra evner og interesser. Det er bra - og nødvendig. Samtidig skaper vår sosiale og kulturelle tilhørighet også forskjeller. Dette er med på å gi oss ønsket mangfold i våre liv. Verre er det at denne sosiale og kulturelle tilhørighet i for stor grad også påvirker utdanning, inntekt, arbeidsdeltakelse og selvrealisering. Å gjøre noe med denne skjevheten, bestemmes i stor grad politisk.

Den nordiske velferdsmodellen er kjent for å være i stand til å kombinere økonomisk vekst og likhet. Dette har vært mulig blant annet fordi den har forent høy sysselsetting med sosial beskyttelse – sosiale investeringer i barn, utdannelse, arbeidskraft og helse – på tvers av interessemotsetninger. Den nordiske modellen er under press. Forskjellene øker. Og de øker mer i Norge enn i andre land det er naturlig å sammenlikne oss med. Andelen barn som vokser opp under den såkalte fattigdomsgrensen har tredoblet seg siden 2001. 136 000 barn (12,2 %) i Norge bor i familier der mer enn halvparten av den samlede inntekten kommer fra offentlige støtteordninger.

Økte sosiale forskjeller gir økte helseforskjeller

En problematisk oppvekst gir seg utslag i dårligere skoleresultater. Skoleresultater og fullførte skoleløp er den viktigste faktoren for hvordan barn mestrer voksenlivet. Når Nordland er et av fylkene som både har lavest andel med høyere utdanning og høyest frafall i videregående skole, gir dette oss store utfordringer, også helsemessig.

Kvinner og menn med lang utdanning lever 6-7 år lengre og har bedre helse enn de med kortest utdanning. En av forklaringene er at de med høy utdanning og god økonomi har tilegnet seg sunnere levevaner enn grupper lengre ned på den sosioøkonomiske rangstigen. Blant høyt utdannede er røykeandelen nede i under 10 %. Hos gruppen som bare har grunnskole er andelen 30 %. Tilsvarende forskjeller finner vi i utøvelse av fysisk aktivitet, i kostvaner, deltakelse i organisasjoner og kulturelle tilbud, og i kroniske, livsstilsrelaterte sykdommer. Diabetes type 2 er et eksempel.

Fylkeskommunen tar grep

En viktig del av Nordland fylkeskommunes oppdrag som samfunnsutvikler, innebærer å redusere sosiale forskjeller. Et eksempel: Når grupper med lav betalingsevne gis gratis tannbehandling, er dette sosial utjevning i praksis.

Men vi ønsker å gjøre mer. Nordland fylkeskommune har satt disse utfordringer på det politiske sakskart. Fylkestinget har under samlingen i april debattert hvordan vi kan bidra ytterligere til sosial utjevning, og følgelig utjevning av sosiale helseforskjeller. Vi har vurdert hvordan vi kan bidra, både gjennom våre forvaltningsoppgaver, i vårt utviklingsarbeid, i vårt samarbeid med andre og i vår økonomiske virkemiddelbruk. Hvordan kan vi innenfor samferdsel og kultur videreutvikle tilbud som eksempelvis gjennom differensiert prising og ulike tilpasninger, når flere av dem som har utfordringer i hverdagen? Hvor langt vil vi kunne strekke oss?

Fordeling er også helse

9 % av fylkets innbyggere, det vil si 20 000 personer, er født i andre land. Gruppen har økt raskt og må få spesielt fokus, også i helsesammenheng. Gruppen er uensartet og mange har betydelige sosiale og helsemessige utfordringer. Fylkeskommunen vil nå vurdere bedre løsninger for norskopplæring og vurdere hvordan vi gjennom et bedre offentlig - privat samarbeid kan utnytte mer av innvandreres kompetanse.

Arbeidet med å oppnå økt gjennomføringsgrad i videregående skole intensiveres. Vi vil invitere kommunene til videreført samarbeid om utvikling av helsefremmende barnehager og -skoler. Og vi skal i ulike tilskuddsordninger vurdere hvordan kravene for bruken av tilskudd, kan sikre mer inkluderende deltakelse. Dette er eksempler på utfordringer fylkeskommunen nå gir seg selv i arbeidet med å redusere sosiale ulikheter i helse – vår største helseutfordring.

Helseutfordringer som er sosialt skapt er urettferdige og mulig å gjøre noe med. Når forskjellene skyldes ulikheter i samfunnets ressursfordeling, er det vårt ansvar å bidra til en mer rettferdig fordeling. God fordelingspolitikk er god folkehelsepolitikk.

Artikkeltags