Gå til sidens hovedinnhold

Skogvern på Helgeland, nok er nok (mer enn nok) 

Leserbrev

Det har vert flere runder med skogvern på Helgeland. Det er nå 291. 044 daa skog på Statsgrunn som er underlagt vern. Statsforvalteren foreslår ytterligere vern av i alt 50.673 daa skog fordelt på 19 ulike verneområder på statsgrunn i Grane, Hattfjelldal, Vefsn og Hemnes. 11 er helt nye verneområder mens 7 er utvidelser av eksisterende verneområder. I tillegg kommer frivillig vern på privat grunn. En god del skogsarealer ligger også slik til at de ikke er drivbare på grunn av at det er for bratt terreng eller andre hindringer som gjør at det ikke er økonomisk eller praktisk mulig å drive hogst.

Verneområdene tenkes opprettet som naturreservater. Det stanser skogbruket totalt, samt at det vil gi store begrensninger på bruk av arealene både til ferdsel og eventuell næringsutvikling. Et vern berører også områder som grenser til verneområdet, og ikke minst det vil i flere tilfeller avskjære muligheter for skogsdrift i nabo områder. Den siste runden med skogvern som er til behandling nå rammer Helgelandskommunene spesielt mye. Dette med bakgrunn i at bestillingen er vern på statens grunn igjen. Verneforslaget har også konsekvenser før vernet blir vedtatt da foreslåtte områder blir båndlagt i verneprosess perioden.

Skogbruk er en marginal næring sett i forhold til mye annen næring og industri. Når man så begrenser mulighetene så kraftig med vern, får det store negative konsekvenser for næringen. Helgeland og Hattfjelldal har Arbor som hjørnesteinsbedrift, de er helt avhengig av råstoff tilgang fra nærområdene pga. kostnader med frakt. Skogbruket sysselsetter entreprenører, transport og diverse service, samt at skogen er for mange en viktig tilleggsinntekt til sine gårdsbruk.

Skogbruket skal og bør være en del av det grønne skiftet, det er alle enige om. Da blir det helt feil å verne plantefelt, og gode og veinære arealer som produserer fint tømmer som kunne bidratt i co₂ fangst, samtidig som det ville betydd næringsutvikling og arbeidsplasser. Et godt skogbruk hvor man hogger skogen når den er utvokst og stått litt ekstra, så planter ny skog og følger det opp med rydding er det beste for det biologiske mangfold.

I den nye regjeringens plattformen, er Skogpolitikk også tydelig omtalt:

«Ein meir offensiv politikk for skogindustrien er god næringspolitikk, god distriktspolitikk og god klimapolitikk. Ein aktiv skogpolitikk er òg ei jordnær, konkret og billig klimaløyving, som regjeringa vil satse på. Skog i vekst tar opp CO₂, og aktiv skogskjøtsel, med hogst, planting, gjødsling og ungskogpleie, bidreg til ein betydelig klimagevinst.

Gode avvegingar mellom aktivitet og miljøomsyn, mellom natur og klima og mellom bruk og vern skal stå sentralt i ein bærekraftig skogpolitikk.

Regjeringa vil:

  • Etablere eit program for godt klimaskogbruk i samarbeid mellom staten, skognæringa og andre berørte næringer.
  • Gjennomføre skogvernet på ein måte som får minst mogleg konsekvenser for avmerkinga og skognæringa sine moglegheiter til å bidra i det grøne skiftet.»

Grane arbeiderparti mener at verneprosessen som den forrige regjering igangsatte må stanses. Vi mener at ny kunnskap rundt viktigheten av skogen i et klimaperspektiv, samt at et bærekraftig skogbruk er det klart beste for miljø og artsmangfoldet i naturen. Vi mener at man også må ha en gjennomgang av tidligere vedtatte verneområder, med lokal medvirkning, dette for å se på grensesetting, og eventuell oppheving av vern der det er riktig ut fra ny kunnskap.

Bjørn Ivar Lamo

Leder Grane Arbeiderparti.

Kommentarer til denne saken