Musikerne spiller mange kjente slåtter og høster anerkjennende applaus fra publikum. Pent antrukket sitter damene og lytter til musikken, eneste hane i flokken er Bjarne Bakken.

– Hadde jeg vært 50 år yngre skulle jeg tatt meg en svingom, sier han.

Ranveig Mjølkarli er godt vant med trekkspill musikk.

– Jeg får sånn lyst til å danse, men knærne mine vil ikke lengre, forteller hun.

– Hele livet har jeg hatt trekkspill musikk rundt meg, og har vært glad i å danse, men nå er det dessverre slutt. Jeg får nøye meg med å høre på i stedet, sier hun.

Fellesskap

Tiltaket startet etter et vedtak på sanitetsforeningens årsmøte i februar. Solveig Jakobsen forteller at de ønsket å glede beboerne og skape noe som alle kunne være med på.

– Disse karene som spiller har pleid å øve her, også fant vi ut at de kunne like godt spille for oss samtidig, sier hun.

– Vi startet opp i mars og har siden hatt sånne treff den første onsdagen i hver måned, men nå skal de ta seg en velfortjent sommerferie så det blir en stund til neste gang, sier Jakobsen videre, og legger til at det er en fantastisk gjeng som aldri sier nei til noen ting.

Øvd i 17 år

Hvem er så denne gjengen? Ola Remmen hadde i sin tid et band som het Hattens Kvartett. Ettersom årene har gått har det vært en del utskiftninger i bandet og Hattens finnes ikke lengre.

– I dag har vi ikke noe navn, sier han.

Arnold Lyeng legger til at de har øvd i mer eller mindre 17 år her på huset. For dem som er godt kjent med trekkspillmusikk kan det sies at utvalget var variert. De spilte blant annet «Trønderbrura» og «Bergrosa».

Etter å ha spilt i to timer med en kaffepause innimellom avsluttet de kvelden med «Sommerkveld i Susendal».

Trivsel

Beboerne er godt fornøyde med både musikk, kaffe og nystekte vafler. Britt Sørdal sier at tiltaket bringer mye trivsel. Hun sier videre at dette er noe å se fram til og at alle som bor her på senteret kan samles på en plass.

– Vi er vel ikke så flinke til å besøke hverandre. Noen er jo dårlig til beins og trenger hjelp for å komme seg rundt, sier hun.

Ruth Slettfjelli er helt enig.

– Her får vi kaffe og nystekte vafler. Vi kan sitte og prate sammen til fin musikk. Vi er så fornøyd med dette, og vi har det veldig bra her, sier hun.

Esther Vefsnmo (102) forteller at hun hører dårlig og ser bare på et øye, men hvert sekund av musikken nytes til fulle.

Karene har spilt ferdig for denne gang, og nå skal de ha sommerferie.

– Men vi kommer tilbake til høsten, sier de, før beboerne takker for opptreden og vender nesa hjemover. Noen bare borti gangen, mens andre tar heisen ned godt hjulpet av hverandre og personellet på huset.