- Det går om lag 3 måneder fra jeg starter, til jeg er ferdig. Mens jeg komponerer koser jeg meg gløgg i hjel

For ti år siden fikk Solveig Ammon penger fra sin daværende ektemann, og fikk beskjed om å gå ut og shoppe. – Jeg har aldri vært noe glad i å shoppe, men jeg gjorde et forsøk. Resultatet ble en pose full av gulltråd. Uten at jeg ante hva jeg skulle bruke den til, smiler hun.

DEL

(iSandnessjøen) 10 år senere viser hun fram de vakreste veggtepper, som alle har en felles tråd. Gulltråden.

– Min eksmann ristet litt på hodet da han så hva som lå i posen den gang. Årene gikk uten at jeg tenkte noe mer på det. Det var først etter at mamma døde at tankene på gulltråden, og hva jeg skulle bruke den til, kom til meg. Mamma hadde en del klær laget av velur. De tok jeg vare på, og jeg slo meg til ro med at en vakker dag. Da skal jeg lage noe ut av dette.

Den dagen kom, og hun satte seg ned for å sy. Med lapper fra gamle klær, skapte hun store veggbilder. Satt sammen av gulltråd. Plutselig hadde hun blant annet laget et teppe av bestemors hage.


– Stoffene som jeg brukte i de første teppene var blant annet hentet fra avdøde meieribestyrer Fru Slettens gamle ballkjole. Hun bare ga meg den en dag, og sa at jeg måtte bruke den til noe. Det grønne stoffet er fra Hildurs Urterarium i Brønnøysund, og et cape som de brukte på vikingaften. Jeg har også funnet poser med stoff på døren min, og fra en barnehage fikk jeg en pose med rød velur. Stoffet er av gamle klær som kanskje ellers skulle kastes.

Beskjeden

Solveig smiler litt brydd. Hun er en beskjeden dame, som ikke er så glad i oppmerksomhet. Men hun liker å skape. Bildene blir til mens veien går, og hun jobber helt uten mønster. Hun mener at sånn må det være. Alt starter med et laken. Masse knappenåler, og masse stoff, for hun syr med ettersting. Det er da gulltråden kommer til sin rett.

– Alle blir spontant komponert, og så er jeg glad i farger og i glitter. Hvert eneste teppe som jeg har laget er unikt. Jeg bruker motiver fra Helgeland, og har tepper med både Torghatten og Syv Søstre. Det går om lag 3 måneder fra jeg starter på et teppe, til jeg er ferdig, og mens jeg komponerer så koser jeg meg gløgg i hjel, smiler hun.

Det største teppet har hun gitt til sønnen sin, Robert Mortensen Lynch, som bor i Göteborg. Sønnen er også en kreativ kunstner som har bygget seg et navn innenfor musikken.

Solveig Ammon er en beskjeden kvinne som ikke liker å stikke seg fram. - Jeg kaller meg bare husmorkunstner, sier hun.

Solveig Ammon er en beskjeden kvinne som ikke liker å stikke seg fram. - Jeg kaller meg bare husmorkunstner, sier hun. Foto:

– Han fikk det største teppet, som har motiv med de Syv Søstre. Teppet er stort, og har av den grunn ligget på et loft siden han fikk det. Jeg har sagt at jeg skal hente det hjem for å bruke det i en utstilling. Da fikk jeg beskjed om at jeg ikke fikk lov til å selge det, og det skal jeg selvsagt ikke, smiler hun.

Vurderer utstilling

Solveig får mange gode tilbakemeldinger på teppene. og på håndarbeidet som ligger bak. Likevel er hun beskjeden. Å stikke seg fram føles ikke naturlig.

– Autodidakt er et ord jeg har lært meg. Jeg har ingen formell kunstnerisk utdannelse. Jeg ser mer på meg selv som en husmorkunstner. Hun leker med tanken om å lage en utstilling, der hvert av teppene kommer til sin rett.

– Vi får se. Jeg vet ikke om det blir, men det hadde vært morsomt å stilt dem ut slik at folk får se, smiler hun.

Solveig Ammon fra Sandnessjøen syr for hånd fantastiske veggtepper. Gjerne med motiv fra Helgeland. Her med Torghatten o Brønnøysund.

Solveig Ammon fra Sandnessjøen syr for hånd fantastiske veggtepper. Gjerne med motiv fra Helgeland. Her med Torghatten o Brønnøysund. Foto:

Artikkeltags