«Jeg er glad for at du stoppet meg. Jeg var egentlig på leting etter et møtende vogntog.»

Dette er kommentaren fra en voksen mann som mange år senere, igjen møtte politimannen som stoppet ham i en trafikk-kontroll. Politimannen så noe i øynene til mannen som i sitt svartsinn ikke så noen mening i å leve lenger. Politimannen sørget den gang for å få ham koblet med kyndig hjelp.

Lørdag var verdensdagen for selvmordsforebygging. Den lille historien over er kjernen i hva man som enkeltperson kan gjøre for å om mulig fange opp fortvilelsen og meningsløsheta som er så stor at noen ikke ser mening i å leve lenger. Leve – Landsforeningen for etterlatte etter selvmord, har i samarbeid med Nordland fylkeskommune jobbet systematisk for å øke kunnskapen om selvmordsforebygging. Eller rettere – hvordan kan hver enkelt av oss fange opp at folk sliter, og hvordan kan vi snakke med mennesker som vi er redde for går med tanker om å ta sitt eget liv?

Nordland fylkesting vedtok allerede i 2014 en nullvisjon mot selvmord, og ble med det første fylkeskommune i landet som gjorde dette. Det ble også laget en handlingsplan for å følge opp nullvisjonen. Skoleåret 2016/17 ble alle ansatte i de videregående skolene i Nordland skolert i selvmordsforebyggende arbeid, totalt cirka 2.300 personer. Dette skoleår gjennomfører vi den samme kursingen på nytt. Dette gjør vi for å sikre at vi når nye ansatte i skolene, og for å sikre at kunnskapen og kompetansen på området er fersk blant personalet i våre videregående skoler. Ikke bare lærere, men også kontoransatte, driftspersonell og renholdere er nå bedre rustet til å kunne identifisere om en elev er ensom, eller kanskje virker å være i fare for seg selv med sine tanker.

Det registreres også med glede at det nå er lansert en nasjonal nullvisjon, som anerkjenner det viktige selvmordsforebyggende arbeidet som foregår utenfor helsesektoren.

Selvmord er en vedvarende utfordring som fortsetter å ta skremmende mange liv hvert eneste år i Norge. Det registreres rundt 600 selvmord årlig, og de senere årene har det totale antallet selvmord i befolkningen vært enda høyere. En liten glede i statistikken viser at Nordlands i 2021 har en nedgang, og vi ligger nå under landsgjennomsnittet. Hvert eneste selvmord er tragisk. Hver eneste person er et tapt liv, og absolutt ikke bare et nummer i en statistikk. Men det er likevel lov å håpe at det systematiske arbeidet er en faktor som nå gir positive resultater.

Det selvmordsforebyggende arbeidet i Nordland fylkeskommune har naturlig nok fokus på å forebygge selvmord, internasjonalt omtalt som «prevention». «Postvention» er imidlertid også viktig. Dette er en betegnelse på tiltak som kan bidra til å redusere negative følger av traumatiske dødsfall for de etterlatte. Så mange som opp mot 90 prosent av etterlatte etter selvmord trenger profesjonell hjelp til å bearbeide sorgen etter at noen som står deg nær har tatt sitt eget liv. Mange etterlatte er faktisk selv i risiko for å ende med selvmord som utvei fra en bunnløs sorg.

Nordland fylkeskommune og LEVE jobber sammen for å støtte etterlatte etter selvmord. Medlemmene i LEVE er frivillige, som selv har opplevd å miste noen i selvmord, og som ønsker å bruke sin erfaring til å hjelpe andre i samme situasjon. Etterlatte etter selvmord er mennesker som går gjennom krevende og kompliserte sorgprosesser, og mange kjenner på skyld, skam og stigmatisering.

I samtaler med etterlatte erfarer vi dessverre at oppfølgingen er svært mangelfull, og i noen tilfeller fraværende. Mange etterlatte etterlyser et system som rutinemessig sikrer kontakt med en offentlig hjelpeinstans som har kompetanse på selvmord. Mange gir uttrykk for at de sliter med vansker over lengre tid enn hva de rundt dem forventer.

I samarbeid med LEVE Nordland og Kriseteamet i Bodø kommune har Nordland fylkeskommunen derfor laget en prosedyre for samarbeid om den umiddelbare oppfølgingen av etterlatte etter selvmord. Likepersonsarbeidet har nå vært aktivt brukt et år, og vi ser svært gode resultater fra å kople nylig etterlatte etter selvmord, med personer som har stått i det samme sjokket og sorgen tidligere. Dette arbeidet legges merke til rundt i Norge. Behovet er svært stort, og metodikken kan med fordel tas i bruk i andre fylker. Leve Nordland har med støtte fra Nordland fylkeskommune prioritert å kurse sine medlemmer for å være best mulig rustet i likepersonsarbeidet.

Sjåføren som tilfeldigvis ble stoppet i en kontroll for mange år siden, kunne senere takke en enkeltperson for at han var oppmerksom, og så fortvilelsen. Takknemlig var nok også flere titalls familiemedlemmer, barn, barnebarn, venner og kolleger.


Christian Torset, fylkesråd for kultur, klima og miljø

Odd Eidner, styreleder Leve Nordland