Fire ganger under Galleria kan publikum beskue denne ferden og framførelsen av «Sinsitnine» – et musikk/joik og dansedramatisk verk som forteller den samiske historien på Helgeland og Mosjøen.

Komponisten og joikeren, Johan Sara, er om bord, og musikken og joiken hans vil bli fanget opp av høyttalere inne på land. Med seg har han dansern, Astri Eline Langmo Tømmervik. Og musikken og joiken  har han spesialkomponert.

–   Vi vil ta tilbake de sørsamiske stemmene i sjøbodene ved Vefsnas elvebredd, forteller Ada Einmo. Hun er koreograf og regissør for Sinsitnine, og vil selvsagt være med på ferden oppover elva – for ikke å snakke om høvedsmannen selv, Per Einar Steinrud.

Og bakom dem kneiser Øyfjellet, og under renner Vefsna – ikke som kulisser, men som medaktører, presiserer Einmo.

Språket som forsvant

Hun kan fortelle at Sinsitnine egentlig betyr samtale eller – oss imellom – på samisk. Og det er nettopp det som er hovedtema for årets festspill på Helgeland – samtaler.

Unesco har valgt 2019 som det året da det skal fokuseres på de språkene som står i ferd med å dø ut. En gang – for noen generasjoner siden – var det samiske innslaget tydelig i byen. Her møttes tre kulturer – den norske, den sørsamiske og den sjøsamiske. Da klang de samiske språkene mellom husene i Sjøgata. Allerede i 1720 ble det opprettet en egen sameskole hvis hovedoppgave var å kristne og lage gode nordmenn av samene. 70 familier soknet til denne skolen. Men da samisk ble forbudt på skolen og ungene fikk forbud mot å snakke det, skjedde det noe med språket. Det hjalp heller ikke at enkelte samiskvennlige lærere prøvde å lære bort samisk. De fikk lønn og bonus etter hvor mange «lapper» de lærte å snakke norsk.

 

Reisen til Trondheim

For ungene glemte sakte, men sikkert samisk – især blant sjøsamene. Slik mistet store deler av den samiske befolkningen langs kysten språket og kulturen sin. De som best klarte å beholde egenarten og språket, var samene i de indre strøk av landet som hadde en felles identitet i reindrifta. Forbudet mot samisk i skolen ble først delvis opphevet på slutten av 1950-tallet. Mange endte opp med å lære begge språk like dårlig. Og nå står de samiske språkene på UNESCOS rødliste over utrydningstruede språk. Verst er situasjonen for sørsamisk, som nå er kritisk truet.

Men en gang, en iskald og blåsende februardag i det Herrens år 1917, reiste ei energisk og uredd dame fra Vefsn til Trondheim og mante samene til kamp, nemlig Elsa Laula Renberg. I dag står hun på sokkel på Torget i Mosjøen.

Samtalen 100 år seinere

I dag, over 100 år seinere, skal samisk igjen klinge mellom bodene i Sjøgata, takket være Ada Einmo og «Sinsitnine» under årets Galleria og Festspillene Helgeland. Denne gangen for å forene det samiske og det norske i en felles samtale. En annen danser, Ramona Kappfjell Sørfjell, vil komme ned fra Øyfjellet  i ziplineren og starte en samtale med de nyankomne i båten idet den legger til kai – samtaler spredt utover byen via lydinstallasjonene langs sjøbodene.