Som medlem av brukerutvalget i Helgelandssykehuset og representant for brukerne i styringsgruppen har jeg valgt å holde en lav profil både på sosiale medier og i avisene. Dette leserinnlegget er mine refleksjoner, ikke brukerutvalgets. Samtidig tror jeg at både brukerutvalget og mange brukere på hele Helgeland er enig med meg.

Først vil jeg ut fra mitt syn, beklage at Helgeland ikke er modent for et sykehus på en lokasjon. Dette er beklagelig, men samtidig forståelig. Helgeland har en typografi og et komplisert sammensatt kommunikasjonstilbud med flere kritiske «flaskehalser» som gjør dette vanskelig. Helgeland spenner seg fra de ytterste bebodde øyer til innerst i grensetraktene mot Sverige. Befolkningstyngden er plasser noen hovedområder, med Mo i Rana som det største. Samtidig er det en sprett befolkning over hele Helgeland som også skal ha et best mulig tilbud. Ut fra dette valgte den tidligere ministeren å komme med et vedtak som vi vel alle kjenner og som det i dag jobbes videre ut fra.

Så langt som det er kommet i dag blir løsningen for den somatiske delen et DMS i Brønnøysund, et hovedsykehus i Sandnessjøen, et sykehus på Mo i Rana og et somatisk tilbud i Vefsn i samarbeid og samlokalisert med Vefsn kommune. Samtidig skal psykiatrisk tilbud bygges ut med hovedtyngde Mosjøen og Mo i Rana. Dette skal etter administrerende direktør sin målsetning bli Norges beste lokalsykehus. Er dette mulighet å oppnå med dagens forslag til organisering?

Etter min mening er svaret et klart nei. Tilbudet for en del av befolkningen vil bli bedre, for mange nesten uforandret og for 17.000 personer betraktelig dårligere en dagens tilbud. Dette gjelder innbyggerne i Vefsn, Grane og Hattfjelldal. Disse har og har i mange tiår hatt et trygt og godt tilbud i Mosjøen, selv om dette gradvis er bygd ned, og med god supplering fra Mo i Rana og Sandnessjøen. Avstanden fra Susendal, Varntresk og Fipplingdal til et somatisk tilbud er allerede lang. I store deler av året er ambulansebil det eneste tilbudet innbyggerne her har for å bli transportert til sykehus. Både Hattfjelldal, Grane og Mosjøen har viktige industriarbeidsplasser hvor større ulykker kan inntreffe. Sirka 15 mil av E6 samt jernbane ligger i dette området. Men kanskje er det de som kommer under begrepet kronikere som blir mest rammen av reduksjonene av det somatiske tilbudet i Mosjøen. Under dette begrepet er det mange brukere og felles for disse er at de er helt avhengig av slike tilbud. En annen gruppe er den samiske befolkningen. Dette er en gruppe som Helse Nord selv har vedtatt skal tas spesiell hensyn når det gjelder sykehustilbud.

En nedleggelse i Mosjøen etter dagens forslag er etter min mening lite gjennomtenkt, og da man samtidig vet at flere av de som planlegger dette knapt har vært på Helgeland, ble jeg enda mer skeptisk.

Et framtidig somatisk tilbud bør yte betraktelig flere tjenester en det som har vært planlagt til nå, hovedsaken av de tjenester du i dag får bør videreføres gjennom et stort DMS. Et DMS i Mosjøen bør minimum ha samme størrelse som det i Brønnøysund gange 1,7 som er forholdet i folketallet i områdene.

Forståelsen for at brukerne i dette området trenger et slikt tilbud har stor oppslutning blant befolkningen på hele Helgeland. Også brukerutvalget i Helgelandssykehuset er klar på dette.

Jeg har et håp om at når julefreden senker seg ned over Helgeland og de bestemmende parter får tenkt seg om, kan vi få en løsning på sykehussaken som vil kunne gagne alle innbyggerne på Helgeland. Samtidig håper jeg at denne «freden» kan bli liggende videre over Helgeland slik at vi kan begynne å se fremover og samarbeide om gode løsninger.

God Jul.

Per Hansen