Gå til sidens hovedinnhold

Prosjekt Elgforvaltning - Hattfjelldal

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hattfjelldal kommune, ved Plan og ressursutvalget (Viltnemnda) har vedtatt å starte prosjekt Elgforvaltning. Målet med prosjektet er å utrede et kunnskapsgrunnlag for framtidig elgforvaltning ut fra tilgjengelig kunnskap. Prosjektet er basert på innleie av ekstern bistand til å utarbeide rapport – kostnad kr. 200.000,-.

I oppstartsfasen til prosjekt Elgforvaltning har administrasjonen i Hattfjelldal kommune i møte med Viltnemnda orientert om noe av kunnskapsgrunnlaget for elgforvaltninga i Hattfjelldal. I Oppsummeringa fra møtet (fra saksutredninga) er det bare listet opp en mengde spørsmål. Hva med kunnskapen om elgforvaltninga i Hattfjelldal, er den utelatt fra det som er referert eller er den fraværende?

Skal en forvalter en elgbestand må en ta utgangspunkt i tilgjengelig kunnskap og ikke «grave seg ned» i negativitet og det en ikke vet. Etter min mening har en mye kunnskap om elgbestanden i Hattfjelldal – god nok kunnskap til å forvalte bestanden på en god måte. Det vil alltid være kunnskapshull, men er det manglende kunnskap som vil være avgjørende for en god forvaltning? Har kommunen behov for bistand i forvaltningen av elgbestanden bør den søkes hos overordnede viltorganer – Nordland fylkeskommunen og Miljødirektoratet er serviseorgan som kan/skal bistå kommuner med å få etablert en god elgforvaltning.

Hva har status angående elgforvaltning vært til nå? Er det manglende kunnskap som er avgjørende eller er det andre forhold som overskygger tilgjengelig kunnskap? Overordnede viltorganer har tidligere gjort en innsats for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om elgforvaltning på Helgeland – anbefalingene den gang ble ikke tatt til følge i Hattfjelldal. Har Hattfjelldal lært slik at en i dag vil få resultater av en kunnskapsoppgradering?

Hattfjelldal kommune stiller spørsmål om hva som er god eventuelt dårlig elgforvaltning? At elgforvaltningen i Hattfjelldal kan bli bedre er vi mange som er enige om. Hva er så god evt. dårlig elgforvaltning?

Dårlig elgforvaltning er:

- å ikke følge opp målsettinger og bestandsplaner/avskytingsavtaler.

- å ikke ta tak i faresignalene som vises i elgdataene fra hjorteviltregisteret.

- å ikke reagere på omfattende overbeiting av elgens vintermat og betydelige skogskader.

- å ikke øke uttaket av kalv i en situasjon med betydelig vinterdødelighet.

Dette har karakterisert elgforvaltningen i Hattfjelldal siden gjeldende målsetting ble vedtatt i 2013. At dette har fått utvikle seg over tid kan ikke karakteriseres som annet enn unnfallenhet/beslutningsvegring. Eller er det redsel for å evt. måtte ta upopulære beslutninger? Her er det viktig at kommunen går i seg selv og ser på hvor problemet ligger!

En god elgforvaltning betinger bla. følgende:

- å ha en klar målsetting som følges opp. Herunder system for å fange opp uregelmessigheter underveis.

- endringsvilje og beslutningsdyktighet ved behov.

- å ha oversikt over konsekvensene av valgt forvaltning/målsetting. I dette ligger bla. kunnskapsoverføring til Viltnemnda (god saksutredning som grunnlag for vedtak).

At Hattfjelldal kommune skal bruke kr. 200.000,- på en i stor grad unødvendig kunnskapsinnhenting er uforståelig. Innsatsen bør legges på det som er det virkelige problemet – beslutningsvegring og ansvarsfraskrivelse.

Per A. Lorentzen

Kommentarer til denne saken