Rådmannstilsetting og «innavl»

GOD SAMVITTIGHET: Roy Brubakk (bildet) bør ha god samvittighet for det prinsipielle ved å ha stilt spørsmål ved rekrutteringsprosessen, skriver Alf Vesterbekkmo. Foto: Jon Steinar Linga

GOD SAMVITTIGHET: Roy Brubakk (bildet) bør ha god samvittighet for det prinsipielle ved å ha stilt spørsmål ved rekrutteringsprosessen, skriver Alf Vesterbekkmo. Foto: Jon Steinar Linga

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Leserbrev 

Roy Brubakk har fått mye tyn for utbasuneringen om frykt for påstått «innavl» i den nye rådmannstilsettinga i Vefsn. Kritikken har fått han til å «legge seg flat» og beklage, slik det framgår av Helgelendingens framstilling av saken.

Noe av kritikken har Brubakk hatt grunn til å beklage. Det gjelder spesielt bruken av det lite parlamentariske og stigmatiserende ordet «innavl». Det er klart at det her vil kunne oppfattes som både sårende og ekskluderende. Erfaring fra den stedlige organisasjonen er selvsagt ikke noe mindreverdig kriterium for stillingen, vurdert opp mot referansene til andre søkere. Nåværende rådmann Magne Pettersen, med bakgrunn fra en sektorlederjobb i kommunen bør være eksempel godt nok for at dette ikke gir grunnlag for innvendingene. Ingen som vil bli tatt på alvor kan påstå at han ikke har utført jobben sin med både stor dyktighet og ryddighet.

Brubakk bør ha god samvittighet for det prinsipielle ved å ha stilt spørsmål ved rekrutteringsprosessen. For dermed å få fram et bredere og i denne sammenheng også et mer uhildet utvalg av søkere. Dette må være høyst legitimt innen kommunal forvaltning.

Det Roy Brubakk har gjort med sin spørsmålsstilling til prosessen er i realiteten heller ikke annet enn det som skjedde fra borgerlige politikere i Vefsn i forkant for tilsettingen av kommunens tidligere rådmann Erlend Eriksen høsten 1999. Den gang var den opprinnelige fremste kandidaten til stillingen Roy Skogsholm «innavlen». Begrunnelsen var bakgrunnen som tidligere ordfører for Arbeiderpartiet i kommunen, og daværende direktør for Mosjøen og omegn Næringsselskap, MON. Båndene til den politiske forvaltningen ble betraktet som fortsatt nære.

Et tilsettingsutvalg bestående av daværende ordfører Britt Jonassen (Ap), varaordfører Olav Bang (SV). og Kåre Johan Åsli (Høyre) anbefalte at Skogsholm ble tilsatt i stillingen, og at Eriksen med sin bakgrunn som kommunalråd i Vestby og tidligere rådmann i Snåsa, ble innstilt på andreplass. En tredje søker Terje Madsen, også opprinnelig fra Mosjøen, men da nestsjef ved Statskog i Namsos, ble gitt tredjeplassen på lista.

Under behandlingen i formannskapet sikret Arbeiderpartiet og SV flertall for Skogsholm, mens det borgerlige mindretallet stemte samlet for Eriksen. Uenigheten førte til at Skogsholm valgte å trekke kandidaturet. Han følte det ikke rett å gå til jobben uten nødvendig politisk tillit.

Dermed var veien åpnet for Erlend Eriksen om ny rådmann i Vefsn, og i et seinere kommunestyremøte ble han tilsatt. Den eneste som stemte mot var Franziska Wika, som heller ønsket Madsen.

Den som gjennom prosessen klarest og sterkest framførte kritikken mot Skogsholm var Kr. F-representanten Jan Erik Hansen. Han mente at det uansett måtte velges en annen kandidat enn Skogsholm, og begrunnet det med nærheten til det politiske systemet. Men også andre som Frps Bjørn Larsen, som også den gang deltok i behandlingen, uttrykte skepsis til Skogsholm, med noe av den samme begrunnelsen. Til og med på lederplass i daværende Helgeland Arbeiderblad fikk Jan Erik Hansen ros for initiativet til rådmannsdebatt i kommunen, men redaktøren gjorde det også klart at han var sterkt uenig i grunnlaget for kritikken.

Jeg har funnet grunn til å trekke fram det som skjedde rundt den tidligere rådmannstilsettingen. Som påminnelse om ikke annet, til det nåværende oppstyret.

Fra avisa den gang fikk Hansen spørsmål om han følte å ha stukket hånda inn i et vepsebol ved sin kritikk av prosessen. Til dette svarte han følgende: – Kristelig Folkeparti kan neppe beskyldes for å være tungt involvert i styringen av Vefsn. Derfor kan vi godt ta på oss rollen som korrektiv.

Kanskje er det slik Roy Brubakk og Tverrpolitisk liste også har tenkt med sitt utspill. Det er i så fall heller ikke denne gang noe dårlig utgangspunkt.

Artikkeltags