Gå til sidens hovedinnhold

Tvilte på egen motivasjon

Artikkelen er over 5 år gammel

Jens Stoltenberg var usikker på om han skulle si ja til gjenvalg i 2012.

– Ville jeg makte en periode til med en jobb som tok all min tid? Hvor jeg aldri kunne være bare privatpersonen Jens Stoltenberg? – skriver den tidligere Ap-lederen og statsministeren i boka «Min historie» som kom ut på Gyldendal fredag.

Ingrid sa nei

Tvilen rev i Stoltenberg fram mot sommeren 2012. Det handlet ikke bare om å motivere seg for en ny valgkamp i 2013, han måtte også tenke ytterligere fire år fram.

At partiet lå dårlig an på meningsmålingene medvirket også til at han spurte seg selv om det ville være riktig å si ja til gjenvalg når nominasjonskomiteen i Oslo Ap skulle få svar i løpet av august 2012.

Med i vurderingene var det dessuten at kona Ingrids ønsker alltid hadde kommet i annen rekke helt fra han ble valgt til nestleder i Ap i 1992. Og da Stoltenberg i 2008 takket ja til gjenvalg året etter, skjedde det uten en skikkelig diskusjon med kona i forkant.

«Dette blir i hvert fall siste gang», sa Ingrid da.

Endret alt

Men da Alexandra Bech Gjørv la fram 22. juli-kommisjonens knusende rapport, forsvant all tvil.

«Om jeg trakk meg nå, ville det bli tolket som at det var på grunn av rapporten», skriver Stoltenberg, som legger til at han neppe ville bli trodd om han begrunnet en eventuell avgang med hensynet til familien.

Ifølge Stoltenberg ville en avgang bety at han fraskrev seg ansvar for «å lære, trøste, handle og iverksette tiltak som kunne hindre at noe slikt skjedde igjen».

Konspirerte

Stoltenberg var statsminister for tre regjeringer og ledet Norge gjennom nærmere ti år. I boka skriver han om alt fra homoryktene, forholdet til Kina etter fredsprisen i 2010 og fortrolige samtaler med Vladimir Putin og Barack Obama.

Lederstriden med Thorbjørn Jagland får mye plass.

Stoltenberg forteller om hvordan han deltok på hemmelige møter i private hjem mens en uvitende Jagland ble «stadig mer innadvendt», «svært konfronterende» og tolket all uenighet som «kritikk og personangrep».

– Rundt 2000-2001 fungerte ikke vårt samarbeid lenger. Da gjorde jeg noe som man egentlig ikke skal gjøre, nemlig å fraksjonere, sier Stoltenberg i et intervju med Fredrik Skavlan.

Upassende for Jagland

Jagland vil ikke kommentere lederstriden.

– Det har aldri passet for meg å forklare hva som virkelig skjedde forut for at jeg trakk meg som Arbeiderpartiets leder. Jeg ville ikke gjøre det da Stoltenberg var statsminister og jeg var Stortingets president. Jeg vil ikke gjøre det nå, når vi leder to store internasjonale organisasjoner, skriver Jagland i en epost til NTB.

Jagland er nå leder i Europarådet, og Stoltenberg generalsekretær i NATO.

Nær ultimatum

Et kapittel i boka handler om hvordan den rødgrønne regjeringen var nær ved å bli oppløst ved inngangen til valgåret 2013. Samarbeidspartiene SV og Senterpartiet hadde tatt til orde for å reforhandle EØS-avtalen, noe som kunne utløse den såkalte selvmordsparagrafen.

Stoltenberg omtaler konflikten som en av de mest intense som utspilte seg gjennom åtte rødgrønne år. Han var nær ved å oppløse regjeringen, og er usikker på om mediene og regjeringspartnerne fult ut forsto alvoret.

Da krisen var avverget, utløste det både lettelse og skuffelse internt i Ap. Flere av Stoltenbergs rådgivere hadde tatt til orde for å oppløse regjeringen og gå til valg hver for seg, fordi meningsmålingene var så dårlige. (ANB-NTB)

Kommentarer til denne saken